Pi, pluss og produktivitet

Det koster ikke så mye. Hun snappet tohundrelappen, ba meg beholde de tre kronene og talte langsomt opp resten av vekslepengene fra kassa. Mitt forsøk på å forklare at det ville være enklere for henne å gi meg igjen en femtilapp fremfor masse mynt, lyktes ikke.

Denne uken la regjeringen fram sin realfagsstrategi. Som kunnskapsministeren understreket: «Vi kan ikke sitte stille og se på at tusenvis av norske ungdommer hvert år går ut av grunnskolen uten å kunne regne.» Når én av fem går ut av 10. klasse med 1 eller 2 i standpunktkarakter, er det bekymringsfullt. Og situasjonen har vært omtrent den samme de siste 15 årene. Den nye strategien retter seg mot realfagene i barnehage og grunnopplæring. Det er prisverdig at det skal gjøres en innsats for at regneferdigheter og kunnskaper i realfag blir utviklet tidlig.

Satsing på realfag handler nemlig ikke bare om at flere skal bli matematikere, fysikere, forsk­ere eller ingeniører. Det dreier seg i like stor grad om at de fleste av oss daglig – både på jobb og privat – tar beslutninger hvor tallforståelse er viktig, hvor det er greit å kunne vurdere en størrelsesorden og gjøre et anslag. Det handler om å være grunnleggende kunnskapsmessig utrustet til å gjøre elementære beregninger, ha en formening om hva ting vil koste og hvor mye mer man må betale på lånet hvis renten stiger fra tre til fem prosent.

Avgjørende for produktivitet

Når sykepleieren skal dosere medisiner, ingeniøren skal beregne brokonstruksjoner og snekkeren skal regne ut et areal, er det selvsagt først og fremst viktig at han eller hun er i stand til det og ikke gjør feil. For produktiviteten er det imidlertid viktig at det ikke tar evigheter. Svake regneferdigheter, dårlig tallforståelse og mangelfulle grunnkunnskaper i pi og pluss, går utvilsomt ut over produktiviteten i arbeidslivet. Små og store beslutninger tar lengre tid enn nødvendig, og blir kanskje dårligere enn nødvendig.

I hvilken grad vi greier å øke produktiviteten, er av stor betydning for vår evne til å beholde og utvikle velferdsstaten. I tiåret frem til 2005 var det 3 prosent årlig produktivitetsvekst i Norge, men de siste ti årene er den årlige veksten redusert til bare 0,8 prosent. Dette har bekymret produktivitetskommisjonen og det bør bekymre oss alle.

Det er tross alt humankapitalen, arbeid og verdiskaping vi lever av her i landet, og ikke avkastningen av oljefondet. Hvor viktig veksten i produktivitet er for verdiskapingen kan illustreres med det Spekter har lansert tidligere, det såkalte Arbeidskraftsfond – innland. Utgangspunktet var å illustrere verdien av å redusere deltid, at folk står lengst mulig i jobb og at færrest mulig er på passive trygdeytelser. Men vekst i produktiviteten er minst like viktig.

Blir produktivitetsveksten bare en halv prosent høyere enn den ellers ville ha vært, øker avkastningen fra Arbeidskraftsfondet på lang sikt like mye som det vi kan ta ut som avkastning fra oljefondet! Vår arbeidsinnsats og i hvilken grad vi evner å gjøre ting litt smartere for hvert år, er derfor av avgjørende betydning for fremtidens velferd.

Det dreier seg ikke om å løpe fortere og gjøre flere ting på kortere tid. Det dreier seg om å gjøre ting annerledes og enklere, og å ta i bruk ny teknologi. Det dreier seg om summen av alle små og store forbedringer hver og en kan bidra til, enten man er programvareutvikler, helsefagarbeider eller lokomotivfører. Å jobbe smartere blir imidlertid en langt mer krevende øvelse hvis det skorter på regneferdigheter og tallforståelse. Det vil derfor være en styrke at interessen og forståelsen for realfag etableres allerede i barnehagen.

Arbeidslivet kompetansebehov i endring

Som Produktivitetskommisjonen også har understreket, vil jobber med lavt kvalifikasjonsnivå gradvis erstattes av jobber med annet innhold og andre kvalifikasjonskrav. Graden av automatisering vil øke, mange oppgaver blir borte, mens andre vil utvikles og nye yrker vil oppstå. Felles for disse er at de vil kreve økt bruk av teknologi og det vil være avgjørende at arbeidstakerne har en solid realfaglig grunnkompetanse.

Samtidig er ikke mer matte, fysikk og kjemi det eneste saliggjørende. Skolen skal forberede elever til et arbeidsliv hvor de kan bidra til verdiskaping og utvikling av velferdsstaten, samfunnet generelt og virksomhetene spesielt. Arbeidslivet er i stadig endring, derfor har de ansatte kontinuerlig behov for å kommunisere, samhandle og tilegne seg ny kompetanse. Når regjeringen skal ta ytterligere grep for å forme fremtidens skole, er det derfor verdt å lytte til anbefalingene fra det såkalte Ludvigsenutvalget. Utvalget som har utredet fremtidens skole, understreker nemlig at ikke bare fagkunnskapene, men også elevenes kompetanse i samhandling, endring og læring må styrkes.

Tidligere i år tok jeg i denne spalten til orde for at arbeidslivets ledere og universitets- og høgskolesektoren bør interessere seg mer for hverandre og innholdet i den helhetlige kompetansepolitikken. Det samme bør gjelde for grunnskolen. Skal ambisjonene om et realfaglig løft realiseres, vil det kreve at flere enn Kunnskapsdepartementet, skoleledelsene og den enkelte lærer engasjerer seg.

Ledere i private og offentlige virksomheter må også bidra. Skolen trenger noen å samarbeide med, de trenger eksempler, praksisplasser, prosjektoppgaver og rollemodeller. De trenger virksomheter som åpner døra for å vise frem hva de driver med, og som kanskje kan stille noen av sine ressurser til disposisjon for skolen for å bidra til at realfag blir relevant og interessant for elevene. Det er en del av samfunnsansvaret, og på sikt har det en rekrutteringsmessig verdi.  

Sommervikaren på kolonialen bør imidlertid ruste seg for en annen yrkesmessig karriere enn som kassamedarbeider. I følge en rapport finske forskere har utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, vil nemlig jobben som butikkselger trolig være overtatt av maskiner innen 20 år. Godt er det, vi trenger nemlig all den arbeidskraften vi kan få i andre deler av arbeidslivet! 

«Det handler om å være grunnleggende kunnskapsmessig utrustet til å gjøre elementære beregninger.»