Publisert: 27. august 2015 kl 10.50
Oppdatert: 27. august 2015 kl 11.19
Magne Lerø (født 1954) er en norsk redaktør og forfatter. Han er redaktør og eier av Dagens Perspektiv, Samtiden, bransjeavisen Dagligvarehandelen, Reiseliv1 og Convenience gjennom selskapene Medier og Ledelse AS og Dagens Perspektiv AS.

Overstyring av kommunene

I dag er sykehjem kommunens ansvar. Frp vil at eldre som trenger sykehjem, kan få en pengesum og selv kjøpe plass på sykehjemmet. På denne måten blir staten en garantist for eldres rett til sykehjem. Det blir minst tre fluer i ett smekk, mener Frp. Det blir likt for alle, staten betaler og det legges et grunnlag for privatisering.

Ingen andre partier går inn for dette, men Høyre har gått med på at det gjennomføres forsøk. Frp kommer neppe til å få drevet ideen sin lenger enn til forsøksstadiet. Grunnene er at det blir for dyrt å utstyre eldre med rettigheter til en sykehjemsplass nærmest når de selv ønsker det. Dessuten er ikke sykehjemsplasser det helt store for mange eldre lenger. De foretrekker å bo hjemme, og det kan være en utmerket løsning dersom de får god oppfølging av hjemmesykepleien. Man kan vitterlig ikke overlate hele eldreomsorgen til staten. Å skille ut sykehjem som en statlig spesialitet, er det ikke grunnlag for. Den samlede omsorg og oppfølging av eldre innbyggere må være kommunens ansvar.

Rettigheter

Staten har de siste tiårene gitt befolkningen en mengde rettigheter og overlatt til kommunene å betale det det koster. De rødgrønne holdt igjen flere år når det gjelder retten til brukerstyrt personlig assistent. Frp presset på for å få dette på plass. I januar i år trådte loven som gir rett til brukerstyrt personlig assistent i kraft. Kostnaden er beregnet til 300 millioner. Dette blir det kompensert for i år. Hvordan det blir med kompensasjonsordningen videre, er ikke klart.

I debatten på NRK fra Trondheim i går grep kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fatt i Arbeiderpartiets vedtak på siste landsmøte at de vil ha en norm for hvor mange elever det skal være per lærer. Men det sier ikke noe om hvor mange elever en lærer skal få ansvaret for.

-Vi har ikke fastsatt et bestemt tall, det kommer an på hvordan kommuneøkonomien ser ut, sa Trond Giske (Ap) Røe Isaksen vil ikke vedta en norm som skal gjelde for hele landet, fordi det ikke er forskningsmessig belegg for å hevde at færre elever per lærer gir bedre undervisning.

SV har gått inn for en lærernorm som tilsier at det fra 1. til 4. trinn skal være maksimalt 15 elever per lærer, og maksimalt 20 elever per lærer fra 5. til 10. trinn. Dette vil gi en sterk økning i lærertallet.

Saken fortsetter under annonsen
Det kommunale selvstyret betyr at politikere på nasjonal plan jevnlig  må legge seg i trening i å holde fingrene fra fatet. I valgkampen glemmer de dette. Det får vi leve med.

Det foregår en faglig debatt om lavere elevtall i klassen gir bedre undervisning. Noen hevder at det er viktigere at elever som trenger ekstra støtte får det. Andre igjen hevder det er lærernes motivasjon og kompetanse som er mest avgjørende for elevers læringsutbytte.

Spørsmålet er om det er staten eller kommunene som skal avgjøre hvordan en best bruker de ressursene som stilles til disposisjon for skolene. Når kommune er skoleeiere og har arbeidsgiveransvaret for lærere, bør skolen være solid forankret i det kommunale selvstyret.

Lærerne og staten

Trond Giske har nylig gitt ut bok om skolepolitikk. Her tar han også til orde for en norm når det gjelder helsesøstre og han foreslår at arbeidsgiveransvaret for lærere skal føres tilbake til staten. Dette er ikke veien å gå. Det er kommunene som skal betale lønn, derfor bør de også ha ansvaret for å forhandle lønn. Det skar seg i siste års lønnsoppgjør, men vi bør ikke ta som gitt at KS ikke er i stand til å føre en fornuftig dialog med lærerne.

Det bør ansettes flere helsesøstre ute i kommunene, men heller ikke her bør staten bør ikke gi en norm i form av en lov. Stortinget bør nøye seg med å gi en anbefaling. 

I dag har kommunene rett til å kreve inn eiendomsskatt. Stadig flere gjør det. Hvis Ap kommer til makten i Oslo, vil de innføre eiendomsskatt for de 20 prosent mest verdifulle eiendommene. Ingen vil frata kommunene denne retten fordi den er godt forankret i det kommunale selvstyret.

Saken fortsetter under annonsen

Regjeringen er opptatt av å senke skatter og avgifter. Nå vil de frata kommunene retten til å kreve eiendomsskatt for «arbeidsmaskiner i verk og bruk». Hvis kommunene fratas muligheten for på beskatte produksjonsutstyr, vil det gi et samlet inntektstap på 1,7 milliarder kroner. Det vil ramme 343 kommuner.

Lederen for KS, Gunn Marit Helgesen (H) sier til Kommunal Rapport at kommunene må få beholde retten til å skrive ut eiendomsskatt. Hun argumenterer med at dette er en viktige del av det kommunale selvstyret.

Det ser nå ut til at Venstre og KrF vil gi støtte til KS. Dermed kan regjeringen gå på et nederlag og kommunene få beholde retten til skattlegge produksjonsutstyr og installasjoner.

Det kommunale selvstyret innebærer at politikerne vil prioritere ulikt. Noen vil satse mer på eldreomsorg enn på utdanning. Noen vil ta et krafttak for skolen og bruke mindre ressurser på å bygge sykehjem. Dette må politikerne på nasjonalt plan forholde seg til. Det er umulig å kreve likhet i alle kommuner. Men politikerne må selvsagt fastsette rammer, og noen av dem må være av minimumskarakter.

Det kommunale selvstyret innebærer at sektorpolitikere på nasjonalt plan må akseptere at det rundt om i kommunene prioriterer annerledes enn det de ønsker. Det kommunale selvstyret betyr at politikere på nasjonal plan jevnlig må legge seg i trening i å holde fingrene fra fatet. I valgkampen glemmer de dette. Det får vi leve med.