Oslos mange grønne milliarder

Oslo er i toppen blant de aller raskest voksende byene i Europa, og dersom prognosene slår til vil Norges hovedstad passere 800 000 innbyggere i 2027. Rundt år 2040 kan innbyggertallet i Oslo passere en million innbyggere dersom veksten fortsetter i samme tempo som nå. Klarer og tør politikerne å bevare de eksisterende rekreasjonsområdene som gjør Oslo til en grønn by? Og hva er verdien av disse kvalitetene, ikke bare omregnet i tomteverdi?

I denne «alternative» verdivurderingen (David N. Barton mfl: Naturen i Oslo er verdt milliarder – Verdsetting av urbane økosystemtjenester fra grønnstruktur, NINA-rapport 1113, 2015) valgte forskerne ved Norsk institutt for naturforskning NINA å fokusere på en annen sjanger av urbane økosystemtjenester – nemlig tjenester knyttet til rekreasjon og psykisk og fysisk helse. Økosystemtjenester er kort sagt tjenestene og godene naturen produserer, som vi mennesker drar nytte av. Flere er av den livsnødvendige sorten: Naturen gir oss rent vann, mat på bordet, den tar opp CO2 og frigjør oksygen.

– Jeg tror mange som lever midt i Oslo føler at de ikke er avhengig av naturen de har rundt seg. Særlig siden maten ofte er produsert langt unna, sier David Barton, økologisk økonom ved NINA, til forskning.no/NINA.  

For også i storbyer - som Oslo – har naturen en selvfølgelig plass med mange «oppgaver». Jorda samler opp regnvann og hindrer flom. Trærnes røtter binder jorda, slik at store vannmengder ikke skyller den vekk. Vegetasjon demper støy og samler opp forurensende partikler, slik at luften blir reinere.

Verdiøkning nærme grøntområder

I denne kartleggingen ønsket forskerne å beregne verdien av følgende:

Merverdien av leiligheter med nærhet til grønne områder                          19 milliarder

Forskerne undersøkte først hvor mye en leilighet økte i verdi hvis den lå i nærheten av parker, kirkegårder, fjorden eller markagrensa. De tok ikke med eneboliger og rekkehus i beregningen.

Verdien av grøntarealet i Oslos byggesone                                                 1 milliard

Hva var folk villige til å betale for at urbane grøntområder skulle vernes eller oppgraderes

Verdien av timene Oslo-folk bruker i marka/grøntområdene                      2,7 milliarder

Oslo-borgere bruker om lag 73 millioner timer i året i den bynære skogen. Her beregnet de verdien ut i fra at fritid brukt i skogen bare er trening og at alternativet er å betale for treningssenter. Men dersom man antar at alternativet til fritid er lønnet arbeid blir verdianslaget 13,3 milliarder.

Verdien av bytrær                                                                                           28 og 42 milliarder

Her beregnet man verdien av trærne ut i fra at man må betale økonomisk erstatning til Oslo kommune dersom man kader et bytre på kommunal grunn. I regnestykket tok de også med erstatningsansvaret for trær på privat grunn og annen offentlig eiendom. De kom da frem til en gjennomsnittlig verdi på om lag 40 000 kroner per tre. Forskerne hadde ikke presise tall på hvor mange trær over fem meter som finnes i byggesonen, men anslo tallet til å være mellom 0,7 og 1,2 millioner trær.

Barton mener trærne har en stor verdi både i seg selv og for fellesskapet som helhet.

Samfunnsviter Rasmus Reinvang i VISTA analyse, som også har jobbet på prosjektet, forklarer at det er her de største verdiene innen urbane økosystemtjenester ligger. Ganske enkelt fordi de er mest verdt for folk flest.

– 80 prosent av Norges befolkning bor i byer eller tettsteder. Det betyr at natur i byen er den viktigste kilden til naturopplevelser i hverdagen for en majoritet av Norges befolkning, sier Reinvang.

Viktig for folkehelsa

En rekke studier peker imidlertid på at den naturen vi omgir oss med til daglig gjør mye godt for helsa.

I Danmark har forskere observert nedgang i selvrapportert sykdom hos folk som bor mindre enn en kilometer fra grønne områder, sammenliknet med de som bor lenger unna. I USA har de sett mindre overvekt hos barn som bor innen 500 meter fra parker eller andre utearealer. En annen amerikansk studie viste at barn med ADHD hadde mindre symptomer i åpne grøntområder med trær, sammenliknet med lekeplasser innendørs. 

-Det er viktig å huske på at naturen ikke bare er habitat for andre arter. Den er også en viktig del av habitatet til oss mennesker, sier David Barton.

Selv om grøntområdene i Oslo altså er viktig for folkehelsa, har forskerne ikke gode metoder for å fastslå hvor mye de er verdt økonomisk. 

I den voldsomme veksten Oslo nå opplever, mener Barton at vi må sørge for at byene blir både mer klimavennlige og mer klimarobuste underveis.

-I fortetningsprosessen er det ekstra viktig at økologiske verdier er synlige, slik at vi vet hva vi må verne om og hva vi kan gi slipp på til andre byformål, sier David Barton.

Paradokset er at befolkningsvekst også gjør at de grønne strukturene blir mer verdt, ettersom de blir brukt av stadig flere. Forskerne mener at de fremtidige verdiene er mye høyere enn det de har kommet frem til nå.