Oppstartsbedrifter drømmer ikke lenger om børsnotering
Investorene i Silicon Valley-baserte Andreessen-Horowitz, som blant annet var tidlige investorer i Facebook og LinkedIn, prensenterte i går sitt syn på om det har blåst seg opp en finansiell boble i mange av de største teknologiselskapene i dag.
Kortversjonen er at det har det ikke. Det er flere viktige grunner til at "this time is different", ifølge investorene.
- For det første flyter mindre penger inn i bransjen enn det gjorde i forkant av den forrige dot.com-boblen i 1999. Mens det ble skutt inn 71 milliarder dollar i tek-sektoren i 1999, var det kun 48 milliarder dollar nyinvesteringer i 2014. Andelen kapital som andel av BNP har faktisk ikke endret seg markant på 15 år. Heller ikke som andel av mennesker på nett, har kapitalstrømmen endret seg nevneverdig.
- Ingen drømmer om børsnotering lenger. I stedet har private investorer tatt over.
- Selskapenes resultater er på vei opp, i så måte er dagens teknologiselskaper "sunnere" enn for 15 år siden hvor ingen tjente penger, men hadde enorm potensial.
- I det siste har det vært en spesiell vekst i kapital som skytes inn i selskapenes tidlige fase, altså før de egentlig er klar for å lansere et produkt.
- Det har aldri vært billigere å starte et programvareselskap. Det henger sammen med veksten i finansiering i selskapenes tidlige fase.
- Investorer som tidligere brukte aksjemarkedet, har endret strategi, nå satser de mer på å ta del i kapitalrunder i selskapenes senere faser.
Innovasjonsprofessor ved Universitetet i Toronto, Joshua Gans, har på bloggen Digitopoly gjort seg noen tanker om hva det er som foregår.
Siden mange av tek-selskapene ligger samlet geografisk i Silicon Valley-området, er også investorene geografisk samlet. Det betyr at selv om ikke det har kommet mer penger fra investorer utenfra Silicon Valley, kan det ha økt lokalt.
Gans tror at etter femten år med velstandsutvikling for mange som jobber i industrien, har mange begynt å investere i vennene sine oppstarter og selskaper de ser rundt seg der de jobber.