Økt produktivitet i åpne kontorlandskap?
Det er et faktum at vitenskapelige undersøkelser gjennomgående ikke klarer å bevise høyere produktivitet i åpne kontorlandskap enn i cellekontormiljøer. Imidlertid er det påvist at sykefraværet er høyere i åpne kontorlandskap. Et dansk studie i regi av Det nationale forskningscenter for arbejdsmiljø i Danmark (2013), viste at sykefraværet var 62 prosent høyere i åpne kontorlandskap enn i cellekontormiljøer. Studiet dokumenterte ikke årsakene.
En annen dansk undersøkelse (Danske civil- og akademiingeniørers Pensionskasse, 2013), som er basert på svar fra 862 representativt utvalgte og erhvervsaktive ingeniører, påviste at «støy» er største utfordring i åpne kontorlandskap, og deretter fulgte «forstyrrende henvendelser». Det ble også spurt om privatsfære i undersøkelsen, og dette kom på tredjeplass over ulemper i åpne kontorlandskap. Ifølge Jan Hyld Pejtersen, som er sivilingeniør, ph.d. og seniorforsker ved Det Nationale Forskningssenter for Arbeidsmiljø i Danmark, er manglende mulighet for å være for seg selv, det som trekker mest ned i storromskontorer. Forskeren peker også på at et visst privatliv, og det å kunne føre en fortrolig samtale både av arbeids- og privatmessig karakter betyr mye for brukerne, og dertil at samtalene i storromskontorer ofte blir overfladiske (sett: 03.06.14 04 http://karriere/jobbfinder.dk).
Likevel velger stadig flere virksomheter åpne kontorlandskap, men ofte blir løsningen benevnt som aktivitetsbasert arbeidsplass. Dette er ikke noe nytt, for tidligere var benevnelsen gjerne sonebasert landskap eller sonebasert arbeidsplass. Som arbeidsform er aktivitetsbasert det samme som å jobbe intern mobilt. Å jobbe aktivitetsbasert, altså mobilt, er en krevende arbeidsform. I mobile organisasjoner kan det fungere utmerket dersom IT systemene fullt ut understøtter mobilitet, og brukerne mestrer å jobbe mobilt og variert i lokalene. I organisasjoner som preges av stasjonære arbeidsformer er aktivitetsbasert arbeidsplass et underlig påfunn, fordi det gjerne oppstår nye utfordringer med arbeidsformene, og det kan vise seg at flere av disse utfordringene er tidstyver i arbeidsdagen. Det er derfor påregnelig at dette kan senke produktiviteten, men også trivselen blant de ansatte.
Hva er fordelene med åpne kontorlandskap?
Den største fordelen med åpne kontorlandskap er at den fysiske åpenheten skaper bedre fysisk synlighet, og gjerne bedre informasjonsflyt, om det så er av mer overfladisk karakter (Jf. Pejtersen). Det kan også være lettere å jobbe sammen og dele kunnskap i åpne løsninger enn i lukkede kontormiljøer, og det kan skapes flere relasjoner mellom kollegaer. Dette kan igjen forbedre det psykiske arbeidsmiljøet og øke produktiviteten, men ikke nødvendigvis. Det motsatte kan bli utfallet. Altså lavere produktivitet og dårligere arbeidsmiljø.
Hovedfokus ved valg av kontorløsning bør være å skape effektive og gode arbeidsdager for medarbeiderne. Er det da så klokt å hive seg på nye kontortrender uten å ha faktabasert kunnskap om arbeidsformer i egen organisasjon? Konkurransedirektør Christine B. Meyer sa det så fint, sitat: «Vi har høye lønninger i Norge. Det er en rar tankegang å skulle betale ut høy lønn, og ikke tilrettelegge for produktivitet – med egne kontor hvis det er det som er ønskelig. Du taper raskt det du sparer ved åpne kontorlandskap hvis produktiviteten går ned. Jeg får ikke regnestykket til å gå opp, og jeg er økonom» (DN 21.07.14). Meyer har neppe beregnet sammenhengen mellom produktivitet og kontortype, men poenget til konkurransedirektøren bør settes på agendaen i enhver ledergruppe som er opptatt av å skape god produktivitet og trivsel på arbeidsplassen.
Jan Kristian Karlsen er daglig leder i Company Pulse og fagbokforfatter.
