Økende arbeidsledighet
Erna Solberg mener det var for dårlig konkurransekraft som gjorde at en rekke store oppdrag fra oljeselskapene gikk til utlendinger i perioden november 2012 til februar 2013. Hadde regjeringens satsing på skattekutt og forenklinger for næringslivet vært igangsatt tidligere, ville konkurransekraften vært forbedret og norske bedrifter ville vunnet anbudene, sier hun til Dagens Næringsliv.
Dette forsøket på å legge skylden på de rødgrønne for tapte arbeidsplasser innen olje- og leverandørindustrien, er av det billige slaget. Solberg kan umulig mene at om hun får sitte med makten noen år til, vil problemene for leverandørindustrien løse seg fordi hun vil føre en politikk som gir økt konkurransekraft.
Ordføreren i Stavanger, Christine Sage Helgø (H), samlet onsdag kystkommuner fra Kirkenes i nord til Kristiansand i sør for å drøfte situasjonen for leverandørindustrien og hvordan de kan jobbe sammen for å få regjeringen på banen. I neste uke samler næringsminister Monica Mæland en rekke toppledere innen industrien for diskutere hvordan det kan skapes konkurransekraft og drives igjennom omstilling.
Om lag 15 000 arbeidsplasser er gått tapt siden oljeprisen ble bortimot halvert. Statistisk Sentralbyrå regner med at 30 000 arbeidsplasser i denne sektoren vil forsvinne de nærmeste årene. Vi kan forvente at ledigheten stiger fra 3,3 til 4,1 prosent. Det er fortsatt lavt sammenliknet med alle andre land i Europa, men for mange kommuner langs kysten er det store tapet av arbeidsplasser dramatisk.
Regjeringen er opptatt av å gjøre det mer lønnsomt å drive næringslivsvirksomhet ved å gjøre rammebetingelsene bedre. Derfor vil de senke selskapsskatten. Det vil gi større positive virkninger enn å redusere formueskatten. Det som vil virke mest effektivt, er å redusere arbeidsgiveravgiften.
Men disse tiltakene vil i liten grad løse problemene for olje og leverandørindustrien. Noen tar til orde for at det raskt må åpnes for oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Det kan nok Høyre og Frp samle seg om, men det spørs om de får med seg Ap.
For to uker siden ble det tatt til orde for at Statoil burde tas av børs slik at staten som eneeier kunne sørge for å gi de store oppdragene til norske bedrifter. Det ligger milevis fra den politikken regjeringen vil føre.
Vi skal drive med olje og gass flere tiår ennå. Men en del bedrifter vil gå dukken – og antallet arbeidsplasser vil bli redusert. Svaret på utfordringen er ikke støtte og tiltak, men omstilling.
Ny industri
Det må skapes ny industri. Regjeringen vet ikke hva som skal erstatte olje og gass. Industrien vet det ikke selv en gang. Det avgjørende i årene framover vil være vår evne til innovasjon og driv for få i gang ny virksomhet.
I Østfold har industrien blitt bygget ned. Finansavisen bragte denne uken et eksempel på det som skal til. Hans Olav Bjerketvedt og kona Anne-Lene har fått det for seg at Østfold skal slå Hardanger på epler. I løpet av neste år har han plantet ut 35 000 epletrær som dyrkes økologisk. De eplene som ikke tilfredsstiller de strengeste kravene, blir det eplejuice av. Han investerer også i eget presseri.
Han hadde ikke kommet i gang med dette uten støtte fra Innovasjon Norge, sier han. Slik er det overalt. Det er mennesker som har ideer og som selv vil bruke mye tid og penger på å få dem realisert. Men de mangler finansiering. I teorien skal markedet være i stand til å finansiere gode prosjekter. Slik er det ikke i praksis. Investeringsvilje og investeringsevnen er ikke stor nok hos de som har kapital. Bankene våger for lite. Alt for mange sylter verdiene sine ned i eiendom. Det blir det fint lite verdiskaping av.
Det regjeringen kan gjøre, er å øke bevilgningene til Innovasjon Norge. Skal leverandørindustrien lykkes i omstilling, trenges det risikokapital. Med flere tusen milliarder i oljefondet, er Norge i en unik posisjon. Vi har ressurser som kan settes inn for å fremme omstilling. Det er ikke snakk om å subsidiere ulønnsom industri, men satse der potensialet for lønnsomhet er til stede.