Hanekamp om kvinner i akademia

I fredagens Ukeavisen Ledelse og her i Dagens Perspektiv kom det frem at kun 26 prosent av professoratene i norsk akademia innehas av kvinner. Professor og rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, mener kvinner diskrimineres i toppen av akademia. Han viste blant annet til en rekke studier som kan underbygge en slik konklusjon. 

Nå møter påstanden om at kvinner diskrimineres på toppen i norsk akademia motstand:

– De tallene som viser at det er 26 prosent kvinner og 74 prosent menn blant professorene i norsk akademia gir ikke grunnlag for å si at forskjellene handler om diskriminering.

Det mener førsteamanuensis Helge Nordahl, som har laget en modell der han justerer for når kvinner og menn tar doktorgrad, og dermed blir alder og antall år i akademia et viktig premiss for andelen som får et professorat.

Tar tid å bli professor

– Det tar som regel ganske mange år fra man har tatt doktorgrad før man blir professor. Modellen viser at sjansen for å bli professor i dag er like store for kvinner og menn, sier Nordahl, som er førsteamanuensis i finans ved Høgskolen i Oslo og Akershus og ved Norges handelshøyskole.  

Ifølge Nordahls modell vil 40 prosent av professorene vær kvinner innen 2025. Når fordelingen blir 50-50 avhenger av hvor mange kvinner som tar doktorgrad i fremtiden og av hvor mange som søker seg til ulike forskerstillinger.

At det også var færre kvinner som ble professorer også i 2013 og 2014, mener Nordahl kan forklares ut fra modellen.

– I 2014 var 35 prosent av de utnevnte professorene kvinner. Ser man 10 år tilbake, var det 38 prosent kvinner som tok doktorgraden. Dermed er andelen kvinnelige professorer omtrent der den skal være, og forskjellene handler ikke om diskriminering, mener Nordahl.

  Han avviser ikke muligheten for at kvinner kan bli diskriminert i norsk akademia, men mener det i så fall er begrenset til enkelte fagmiljøer.

– Om kvinner historisk sett er blitt diskriminert, kan også hende. Det blir umulig og urimelig å påstå at det ikke finnes diskriminering. Men tallene for andelen kvinner og menn i professorater i dag gir ikke grunnlag for å hevde det, sier Helge Nordahl.

Les hele blogginnlegget hans her.

Nytilsatte professor-damer er også i mindretall

Prosentandel kvinnelige professorer tilsatt årlig ved norske universiteter og høyskoler. 

Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2015

 

– Holder ikke bare å vente

– Nordahls hovedpoeng er at man bare må vente. Det er jeg sterkt uenig i. Det holder ikke bare med å vente. Det går for tregt, sier rektor Curt Rice i en kommentar til Helge Nordahl bloggpost.

Nordahls argument er at kjønnsfordeling blant professorene gjenspeiler rekrutteringsgrunnlaget. Han går dypt inn i dette, men det er formen på argumentet Curt Rice mener ikke holder.

– Når man tenker slik, så forventer man, som Nordahl påpeker, at vi vil oppnå kjønnsbalanse blant professorene et passende antall år etter at vi har oppnådd kjønnsbalanse blant doktorandene, sier Rice.

– Dette er på en måte en optimistisk argumentasjon, og jeg setter pris på et positivt perspektiv i arbeidslivet. Men det er dessverre gode grunner til å ikke være så optimistisk. 

Rice viser blant annet til data fra Sverige, som kan brukes på nøyaktig samme måte som i Nordahls modell, men i en annen sektor, nemlig kvinner i lederstillinger i næringsliv.

I 1978 var 61 prosent av dem som tok høyere utdanning i Sverige kvinner. I 2010 — 32 år senere — var 17 prosent av topplederne i Sverige kvinner. Senere data, fra  2008, viser at  64 prosent av alle som tok høyere utdanning i Sverige var kvinner.

– Såkalte trendanalyser vil da vise at vi kan forvente at 18 prosent av topplederne i Sverige vil være kvinner i 2040, sier Curt Rice. Han synes ikke det er veldig mange.

Et annet eksempel Rice viser til er fra Spania. Der var 32 prosent av dem som tok høyere utdanning i 1976 kvinner. I 2010, viste en analyse fra McKinsey at blant de spanske bedriftene i deres database hadde kun 6 prosent av dem kvinner som ledere. I 2008 hadde antall kvinnelige uteksaminerte nådd 60 prosent i Spania.

Skal man da bruke statistikken i en trendanalyse, blir resultatet ifølge Curt Rice at «hele» 11 prosent av lederne i Spania er kvinner i 2040.

– Ser bort fra annen forskning

I stedet for å se på hvem som tok doktorgrad for 30 år siden, kunne man se på noe mer nærliggende, nemlig prosentandelen kvinnelige førsteamanuenser, mener Curt Rice.

– Det har bestandig vært en betydelig avvik mellom kvinner og menn på førsteamanuensis- og professornivå. Hva skyldes det? spør han.

Rice mener at Nordahl i sitt blogginnlegg ser bort i fra en betydelig mengde forskning som viser at kvinner både forlater akademia i større antall enn menn og at det stilles tøffere krav til kvinner enn menn.

– Han ser bort fra forskning som ser på faktiske prosesser med tilsettinger, opprykk, publisering, og tildeling av forskningsstipend. De viser gang på gang at kvinner og menn vurderes etter ulike krav. 

Simuleringer viser at ingen av oss — verken menn eller kvinner — er i stand til å se bort fra kjønn når vi vurderer andre, påpeker Rice. Og vurderingene skjer nesten alltid til mannfolkas fordel.

– Så skal vi bare vente? Det er jo det kvinner har gjort i århundrer. Nordahl mener åpenbart at de bare må være litt mer tålmodige. Det er en tilnærming som ikke bare straffer kvinner, men det straffer også samfunnet, som da må vente alt for lenge med å nyte godt av fordelene ved å ha kjønnsbalanse på toppen, sier Curt Rice.

– Jeg er utålmodig. Og det skulle bare mangle.

KD: Mål om likestilling langt fra nådd

Diskriminering eller ei – også Kunnskapsdepartementets årlige rapport om norsk høyere utdanning – Tilstandsrapport om høyere utdanning 2015  – er opptatt av den skjeve kjønnsbalansen på toppen av norsk akademia.

Selv om målene om likestilling, også i de faglige toppstillingene langt fra er nådd, viser tallene at det har skjedd en betydelig forbedring over tid, skriver Kunnskapsdepartementet i sin tilstandsrapport.  

Kvinneandelen i professorstillinger har i gjennomsnitt økt med ca. ett prosentpoeng per år siden 2005.

Kvinneandelen blant nytilsatte professorer var 35 prosent i  2014. Det er en oppgang på tre prosentpoeng fra året før. Mellom 2008 og 2014 har andelen kvinner blant nytilsatte professorer variert mellom 30 prosent og 36 prosent på sektornivå. Både Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har hatt  en nedgang i andelen kvinner blant nytilsatte professorer de siste årene, mens NTNU har hatt oppgang, påpekes det i tilstandsrapporten.Rapporten avslører at det er store forskjeller på kvinneandelen i professorstillinger mellom fagområdene. Ifølge NIFUs statistikkbank er den særlig lav innenfor teknologi (10 prosent), men også innen matematisk-naturvitenskapelige fag (17 prosent). Andelen kvinner blant nytilsatte professorer på disse fagområdene i 2014 er noe høyere i teknologi (22 prosent), men ikke i matematisk-naturvitenskapelige fag (19 prosent).

Her er det minst kvinner

Prosentandel kvinnelige professorer tilsatt årlig etter fagområde.   

Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2015

Forskjeller i fagprofil er en viktig forklaringsvariabel, ifølge Kunnskapsdepartementet. Særlig ser man dette når det gjelder  andelen kvinner i førstestillinger – stipendiater og post-doc-stillinger  etc. For eksempel har NTNU lavest kvinneandel blant universitetene, og Høgskolen i Narvik lavest blant de statlige høyskolene. Begge institusjoner har høy andel teknologifag.

Motsatt har institusjoner med høy andel helse- og sosialfaglige utdanninger høy andel kvinner i førstestillinger, heter det i tilstandsrapporten.

Her er det flest kvinner

Prosentandel kvinnelige professorer tilsatt årlig etter fagområde.   

Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2015

Høyskolene i Bergen, Oslo og Akershus og Sør-Trøndelag har mer enn 50 prosent kvinner i førstestillinger.

På professornivå er antallet stillinger ved mange av høyskolene så lavt at utslagene på kjønnsbalansen blir litt tilfeldige, skriver departementet. Men verken fagprofil eller størrelse forklarer hvorfor det er så få kvinnelige professorer ved høyskolene i Lillehammer og Volda. Begge høyskolene er primært humanistisk og samfunnsvitenskapelig orienterte, heter det.