– Også dele-økonomien trenger sikkerhetsnett

Professor Sundararajan underviser i informasjonskunnskap og management ved det anerkjente universitetet.

Det er i forbindelse med en pågående arbeidsrettssak i California mot det amerikanske drosjeselskapet Über, som også forsøker å etablere seg i Norge, at han tar til orde for at nye selskaper innenfor den teknologisk drevne dele-økonomien må innrette seg med sosiale ordninger, som mange fast ansatte har tilgang til. Som andre selskaper grunnlagt på en «peer-to-peer platform» (nettverksbasert), mener Über at de er en bedrift som formidler transaksjoner mellom kunder og uavhengige tilbydere av en tjeneste, som en drosjesjåfør, tilknyttet dem. Denne forståelsen var arbeidsretten i California uenig i, og definerte selskapets sjåfører som ansatte, med krav på godtgjørelse av utgifter til drivstoff, reparasjoner og bomavgifter.

I lys av denne kjennelsen mener professor Sundararajan, som er en aktiv samfunnsdebattant i forhold til den nye digitale økonomien, at disse selskapene samtidig bør kunne tilby løsninger for bedre sosiale ordninger. «De bør også oppdateres til å tilby et sosialt sikkerhetsnett for folk som ikke velger å arbeide fulltid...sosiale goder som helseforsikring, arbeidsledighetstrygd, betalt ferie og fødselspermisjon bør ikke bare være eksklusive goder for de som er fast ansatt», skiver han i kronikken.

Digitaløkonomiens mange dilemmaer

Det utskjelte drosjeselskapet Ûber, grunnlagt i San Francisco i 2009, er nå tilstede i 53 land, med en omsetning som har passert 1 milliard dollar, men hvor verdien er hele 40 milliarder dollar. For investorene har stått i kø. Forretningsideen er å tilby kjøretjenester gjennom en app, som kobler passasjerer med sjåfører. Betalingen skjer gjennom den samme appen hvor Uber tar en splitt av beløpet.

Det er de enorme teknologiske endringene som nå driver frem helt nye «digitale» tjenester i hva økonomene kaller for en «tilbyder»-økonomi – «on-demand» – særlig i tjenestesektoren. Selv om «on-demand»-økonomien fortsatt er liten i omsetning, vokser den raskt.

Andre selskaper er rengjøringsselskapet Handy; SpoonRocket, som leverer restaurantmat på døra; Instacart, som sørger for at kjøleskapet til enhver tid er fullt av det du trenger, mens Medicast formidler leger, Axiom advokater og Eden McCallum konsulenter. Omkring 53 millioner amerikanske arbeidere er nå organisert i eget selskap eller som frilanser.

Alt dette skjer til helt andre, og langt lavere priser, enn tidligere. Det engelske konsulentfirmaet Eden McCallum koordinerer nå et nettverk på 500 frilanskonsulenter til en brøkdel av timeprisen til de store kjente konsulentkjempene som McKinsey eller Deloitte. Det samme gjelder advokater.

Det nystartede svenske selskapet Taskrunner tilbyr hjelp til de alt fra handling, til montering av (IKEA-møbler), maling, fiksing av PC etc. etc. I nettverket deres finnes det nå 600 såkalte «runners», som er vanlige privatpersoner, ofte studenter. Bestiller er gjerne småbarnsforeldre, villaeiere og unge personer i karrieren. Prisen på tjenesten blir partene enige om i forkant. Fra hver jobb tar Taskrunner en provisjon på 15 prosent. Selskapet mener de ikke dumper prisene, men tvert imot driver frem et nytt marked.

«På-bestilling» økonomien utfordrer de fleste sidene av arbeidslivet både i Sverige og Norge, men særlig i andre deler av Vesten, i forhold til hvordan det har vært regulert og organisert frem til nå.

Utdatert lovverk

Internasjonalt er det nå en «løsere» tilknytningsform i arbeidslivet som på den ene eller den andre måten vinner terreng. Den voldsomme oppblomstring av ulike arbeidsfellesskap, ofte kalt -coworking-fellesskap (i alle fasonger fra inkubatorer og akseleratorer til rene kontorhotell), underbygger dette.

Mange er skeptiske til utviklingen. Über har så langt møtt en kald skulder i Norge og i flere andre land, primært fordi de har operert uten lisens og takstameter.

I lys av dette mener engelske The Economist at måten flere land vurderer ansettelse på må endres. Europeiske skattesystemer kan ikke lenger behandle frilansere og personer i enkeltpersonforetak som «annenrangs» borgere. De mener at for mye av velferdsstatens ressurser er knyttet opp til det å være ansatt, spesielt pensjon og sykeforsikring.

Professor Sundararajan mener at den nye økonomien er kommet for å bli, og at det er dagens arbeidslovgivingen som må tilpasse seg det nye landskapet, og skriver at «Arbeidslovene bør være basert på likhetsbaserte distinksjoner…å frakoble dette sikkerhetsnettet fra de som ar fast ansatt vil kreve justeringer også i land hvor slike goder er betalt av staten. I land som UK og USA, hvor de store selskapene er svært delaktige i å tilby dem, vil overgangen blir spesielt vanskelig», skriver han, og sier samtidig at svaret neppe ligger i «bigger government». Dersom lovverket i større grad kan tilpasses den nye arbeidshverdagens krav til fleksibilitet, og samtidig tilby et godt sikkerhetsnett, mener han dette kan la seg løse. «Men like mye som myndighetene omfavner den nye teknologien, like mye bør de se på hvordan lovverket kan tilpasses en ny arbeidshverdag», skriver han.