Obama må ruste seg til klimakamp i domstolene

Den endelige planen for reduserte utslipp fra kraftsektoren skal offisielt presenteres mandag. Mye av innholdet er allerede kjent, og Obama ønsker å kutte klimautslippene med 32 prosent fra nivået i 2005 innen 2030.

– Kraftverkene er den største enkeltkilden til den skadelige karbonforurensingen som bidrar til klimaendringene, sier Obama i et videoopptak som ble offentliggjort søndag.

Tiltakene vil særlig gå utover kullkraftverkene, og det ventes at deres bransjeorganisasjoner vil gå til frontalangrep på de nye reguleringene i domstolene. Også gruveorganisasjoner og politikere fra delstater med mye kullkraft har varslet søksmål.

Ideologiske skiller

Trolig havner saken i høyesterett, hvor de ulike dommerne tidligere har gitt uttrykk for ganske forskjellige syn på føderale miljøreguleringer. Dommere utnevnt av demokratiske presidenter, har generelt vært mer positive enn de som er utnevnt av republikanske presidenter.

De ideologiske skillelinjene som preger høyesterett, gjør det vanskelig å spå hva utfallet her vil bli, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Et viktig spørsmål blir om miljødirektoratet EPA går utover sine fullmakter når det innfører omfattende reguleringer med store økonomiske konsekvenser.

Siden det har vist seg omtrent umulig å få klimavennlige lover vedtatt i Kongressen, har Obama i stedet bedt EPA stramme inn reguleringene av utslippene innenfor rammene av dagens lovverk.

Støtte fra Clinton

Mange republikanske politiker er mildt sagt skeptiske til denne strategien, og presidentkandidat Jeb Bush frykter at Obamas plan for kraftsektoren vil heve strømprisene og «kaste utallige mennesker ut i arbeidsløshet».

Den demokratiske presidentkandidaten og tidligere utenriksministeren Hillary Clinton er derimot positiv og lover å forsvare Obamas kraftpolitikk. Både hun og Bush håper å overta etter Obama når han går av som president i 2017.

Obamas kraftplan omfatter også omfattende satsing på sol- og vindenergi. Kullkraftverkenes andel av strømproduksjonen skal presses ned til 27 prosent, noe som er lavere enn i en tidligere versjon av planen. Til sammenligning var andelen 39 prosent i fjor.

Også atomkraft har en plass i presidentens klimasatsing, og han varsler insentiver som både skal sørge for at dagens kjernekraftverk oppgraderes, og at det bygges flere av dem.

At USA tar grep for å kutte klimautslippene, anses for å være av avgjørende betydning i de internasjonale forhandlingene fram mot en ny klimaavtale som etter planen skal vedtas i Paris i desember. (©NTB)