Kommunalt ansatte i Aten protesterer mot privatisering av kommunenes rengjøringstjenester. Samtidig gir statsminister Alexis Tsipras gir långiverne skylden for de fastlåste forhandlingene.
Reuters/NTB-scanpix.
Nye anklager mellom Hellas og kreditorene
Og viser at tonen er alt annet enn god i oppkjøringen til torsdagens avgjørende møte i eurogruppen om fremtiden for gresk økonomi.
Hellas' statsminister Alexis Tsipras mener de internasjonale kreditorene i EU og IMF forsøker å ydmyke landet og har avvist det han mener er politisk motiverte kuttkrav.
Juncker svarer med å anklage Tsipras for ikke å gjengi kravene korrekt.
Klandrer grekerne
– Diskusjonen ville vært lettere om den greske regjeringen fortalte hva Kommisjonen faktisk foreslår. Jeg klandrer grekerne for å si ting til befolkningen som ikke stemmer overens med hva jeg har sagt til den greske statsministeren, sier Juncker til pressen i Brussel.
– Jeg har ikke hatt kontakt med den greske regjeringen siden søndag kveld. Da bestemte jeg meg for å stanse forhandlingene, for de førte ingen steder hen, konkluderer Juncker.
Han avviser at han tar til orde for en momsøkning på strøm og medisiner i Hellas, slik det skal ha blitt hevdet i Aten.
Langdryge forhandlinger
Hellas og kreditorene i EU har i flere måneder prøvd å bli enige om vilkårene for en utbetaling av 7,2 milliarder euro til en bunnskrapt gresk statskasse.
Grekerne har så langt nektet å gå med på kravene om harde reformer og innstramminger, selv om de trenger nesten 1,6 milliarder euro til å betale låneavdrag i slutten av måneden.
– Mandatet vi har fra det greske folket, er å få en slutt på kuttpolitikken, sier Tsipras ifølge nyhetsbyrået Reuters i en tale til venstreorienterte Syriza.
– For å oppnå det må vi forsøke å finne en avtale som utjevner byrdene, og som ikke skader lønnsmottakere og pensjonister.
Frykt
Frykten er at en mangel på enighet om nye midler til Hellas skal føre til statskonkurs for grekerne. Tsipras sier han ønsker en avtale som setter en stopper for snakket om at Hellas er på vei ut av eurosonen.
Samtidig anklager den greske statsministeren Den europeiske sentralbanken for å stå for økonomisk «kvelning» fordi den ikke går med gjeldslettelser.
Fakta om Hellas-forhandlingene
- Budsjett: Kreditorene i EU og IMF vil ha kutt som kan gi et gresk budsjettoverskudd før rentebetaling på 1 prosent i år og 2 prosent neste år. Hellas' mål er overskudd på 0,6 prosent i år og 1,5 prosent neste år for å redusere kuttene.
- Moms: Kreditorene vil kun ha to merverdisatser, en generell på 23 prosent og en lavere på 11 prosent på mat og medisiner. Hellas ønsker i tillegg en lavere rate på 6 prosent til medisiner, bøker og teater og vil inkludere strøm og vann sammen med flere andre ting i 11-prosentraten.
- Pensjoner: Kreditorene krever en innstramming av systemet med førtidspensjon og vil ha pensjonskostnadene ned med rundt 1 prosent av BNP de neste par årene. Hellas avviser en rekke av kuttkravene og legger opp til innsparinger på langt under 1 prosent.
- Privatisering: Kreditorene vil ha privatisering av offentlig eiendom til en samlet verdi av 22 milliarder euro fram til 2022. Det greske forslaget er mindre, men ikke så langt unna långivernes krav.
(Kilder: AFP, DPA, Financial Times)
