Nybegynneren

Ungt entreprenørskap (UE) når ut til mange tusen barn og ungdom over hele landet. I 2012 bidro UE til over 188.000 elev- og studentaktiviteter. Det mest omfattende engasjementet ligger i 15.000 elevbedrifter, 11.000 ungdomsbedrifter og 531 studentbedrifter som ble etablert i 2012. Å utvikle en slik bedrift bygger på prinsippet om å lære ved å gjøre. I løpet av skoleåret bruker elevene ulike fagkunnskaper på en praktisk måte. Noen av bedriftene lever videre og blir ordinære foretak.

Vi sitter i kantina på Hovseterhjemmet i Oslo. Dette er et av Christinas «kontorer» når hun administrerer bedriften Generasjon M som sørger for at beboerne får opplevelser og gleder sammen med unge besøksvenner. Attendo, som drifter Hovseterhjemmet, betaler for tjenesten.

Christina og fire andre jenter på Foss videregående skole utviklet ungdomsbedriftene M og Jobb Under 18 i 2011. JobbUnder18 som hjelper arbeidsgivere til å finne og kvalitetssikre arbeidskraft i aldersgruppen 15-18 år. Generasjon M er en besøkstjeneste for sykehjemspasienter. Christina og tre av gründerne gikk videre med de foretakene etter skoleprosjektet i 2011. Jobb under 18 er nå nedlagt, mens Generasjon M er still going strong, og har rundt 25 ansatte.

Ammerud-jente

Hva skaper en leder? Hva får ungdom til å bli gründere? Bli med en tur til Ammerud og Groruddalen i Oslo og få noen svar.

– Jeg vokste opp på Ammerud i Groruddalen. Dette er en del av Oslo som har et ufortjent dårlig rykte som ghetto, preget av kriminalitet og andre problemer. Min erfaring er stikk motsatt. Jeg har opplevd Ammerud som et av de tryggeste og beste steder man kan vokse opp. Den mest åpenbare fordelen med Groruddalen er at du lever sammen med svært mange ulike kulturer. Man utvikler en åpenhet og toleranse for andre mennesker som er viktig. I et så sammensatt miljø er det mange impulser og mye å lære, sier Christina. Hun er akademikerbarn og skoleflink. Mor er rektor på Linderud skole og far er samfunnsøkonom i Fornyingsdepartementet.

– Jeg har alltid vært en ledertype. Jeg tok alltid ledelsen under skoleoppgaver, var revyfestsjef på skolen, sjefen i forsvaret på fotballaget og tamburmajor i korpset. Jeg gikk dramalinjen på Apalløkka ungdomsskole, hadde hovedroller i revyer og skuespill som klassen satt opp. Jeg drømte om å bli skuespiller.

– De fleste barn som bygger hytte i trærne nøyer seg med et rom. Din hytte i Lillomarka hadde tre rom og kjøkken?

– Hytta lå i et skogholt bare noen minutter hjemmefra og vi holdt på med byggingen i flere år, fra fjerde til syvende klasse. Dette var et sted for hemmeligheter, betroelser og moro. Vi hadde lås på døra og passet på, men til slutt ble den ramponert. Jeg liker å bygge ting.

– Jeg har helt fra jeg var liten vært veldig inspirert og motivert av mennesker som har fått til ting. De som når langt og som stadig imponerer. Det kan være toppidrettsutøvere, skuespillere, forfattere eller næringslivspersoner. Jeg har alltid hatt lyst til å være en som lykkes! Det har gjenspeilet seg gjennom alt jeg har drevet med, om det var musikken, fotballen eller skolen. Jeg ønsket å være en person som er flink, eller som til og med kanskje er flinkest. Om jeg manglet kompetanse på ulike områder, har jeg vært innstilt på å gjøre det jeg kunne for å tilegne meg den kompetansen. Jeg har for eksempel aldri vært redd for å spørre eller lære av de som var bedre enn meg. Det ser jeg på som en svært viktig egenskap når man starter opp en virksomhet. Å prøve seg i næringslivet som 17-åring var morsomt, spennende, givende og samtidig vanskelig fordi det var så mye jeg lurte på. Men jeg har aldri vært redd for å kontakte personer som jeg tror sitter med de riktige svarene, uansett hvilken status i norsk næringsliv de har eller hvor opptatte de måtte være. Kanskje det er en del av årsaken til at en del småbedrifter og nyetableringer ikke klarer seg; fordi de ikke helt innser at de må oppsøke flinkere og mer erfarne personer for å finne noen svar, sier Christina.

Stig og Stein

JobbUnder18 har vunnet hele 11 priser. Det er en av de ungdomsbedriftene som har fått mest heder. Under NM i Ungt Entreprenørskap i 2011 kom jentene på 2. plass for mest lovende produkt eller tjeneste, også kalt Ferd-prisen. Så lenge det varte. Men Generasjon M lever i beste velgående.

– Hvordan ble bedriften M til?

– En av Norges mest kreative personer, Stig Hjerkinn Haug, er grunnlegger av byrået «Stig og Stein». Han har ledet hundrevis av idéutviklingsprosjekter og holdt mer enn 800 foredrag om praktisk kreativitet og innovasjon. Plutselig en dag sto han i vårt klasserom for å holde foredrag. Mange av oss trodde at det skulle bli en vanlig klassetime. Vanligvis vil folk begynne å fingre med mobilene sine etter ti minutter. Men ikke denne gangen. Vi satt som på nåler. Det var som et vekkelsesmøte. Etter foredraget hadde jeg bare en tanke i hodet og det var få et samarbeid med Stig Hjerkinn Haug. Og det fikk vi. Han hjalp oss å utvikle konseptet fra idé til salg, og er også min personlige mentor.

Ideen er hentet fra Sverige. Der fins bedriften Ung Omsorg som har over 500 ansatte. I Norge utvikler Christina og tre andre elever bedriften M ved å la M stå for mange ting. «Møteplass» er en betydning. M-en kan også stå for «Moro», «Medmenneskelig» eller «Meningsfylt». Christina er daglig leder og koordinerer det meste.

– Utgangspunktet er at vi tror at det eksisterer en reell avstand mellom beboere på sykehjem og samfunnet. Denne avstanden har først og fremst oppstått fordi de eldre har sin bakgrunn og erfaring fra da de deltok aktivt i samfunnet. Når tiden går og samfunnet videreutvikles i raskt tempo uten at de deltar, så øker avstanden. Det er krevende for eldre å følge med i utviklingen av psykiske, fysiske, tekniske og praktiske årsaker. Vi reduserer avstanden. Ungdommer deltar i beboernes hverdag samtidig som beboerne deltar i ungdommenes. Virkemidler er aktiviteter som ungdommene og beboerne gjør sammen. Vi bruker blant annet PlayStation, Nintendo Wee og iPad. Populært er spill, Sing Star og varianter av Quiz. Vi har glede av Filmavisen og hører på gamle slagere på You Tube og Spotify. Vi prøver også ut Skype, der de eldre snakker med pårørende. Når en ungdom setter seg sammen med tre, fire eldre rundt en iPad, så kan de mestre ting som de ikke ville klart på egen hånd. Vi finner stadig på nye ting som skaper glede.

– Noen av beboerne får aha-opplevelser. Jeg husker særlig godt Olav på over 80 år som aldri hadde tatt i en iPad før. Han fikk skikkelig tenning. Nå kan ikke Olav tenke seg et liv uten.

- En besøksvenn får 100-110 kroner timen, jobber et par timer hver eller annenhver helg. Hun eller han forplikter seg til å stille opp et halvt år fremover. Er det lett å finne folk til å gjøre jobben?

- Vi har god tilgang på folk og bra kontaktnett. Det kommer selvsagt veldig godt med at jeg er medeier i et annet firma som har spesialisert seg på å finne ressurssterke ungdommer til ulike jobber. Vi har mye å tilby. Ved å være besøksvenn får ungdom kunnskap om det å være gammel.  Det gir perspektiv. For min egen del har det vært verdifullt å møte menneskene og deres livshistorier. Jeg har hørt om deres seiere, nederlag, sorger og gleder – det som har formet hvem de er.  Jeg har lært at ting ikke alltid ble som de håpet, men at de har tilpasset seg livet slik det ble.  Å se at beboere viser glede over det vi gjør på sykehjemmene har gjort meg mer bevisst på å glede meg over de små tingene.

- Mange vil muligens assosiere alderdom med noe trist. Det kan jeg innrømme at jeg selv har tenkt, men det er tanker som jeg har gått mer og mer bort fra etter å ha jobbet med gamle mennesker. Det er sterkt å møte mennesker som har innfunnet seg med sin høye alder. De kan glede seg over ting som skjer eller har skjedd - gjerne ting som jeg har inntrykk av at en 20-åring ikke har erfart eller tenker på.

- Noe av det viktigste jeg har lært er at alder er et begrep mennesker har skapt. Alderdom er noe som skjer med kroppen vår og som synliggjøres fysisk - men jeg tror at de fleste mennesker kan være unge til sinns. Vi kan le av de samme tingene, vise begeistring og interesse for det samme og dele like erfaringer - uavhengig av om alderen er 19 eller 91. Dette er en viktig erkjennelse for de som jobber med M, og noe som gjør tjenesten spesiell; en gammel og en ung person kan skape et ekte vennskap til tross for aldersforskjellen.

- Bedriftene har utviklet seg ganske sakte?

- Ja, det har gått litt trått. Noen ganger har jeg vært pessimist og fått lyst til å gi opp, og tenkt at dette er for vanskelig. Men når det løsner så løsner det. Jeg har nesten aldri gitt opp noe som helst, kanskje med unntak av kjemi som fag i andre klasse. Det lå ikke for meg.

- Hva skjer videre i livet ditt?

- Planen er å drive M ved siden av studier. Så får vi se.  

Dette intervjuet er tidligere publisert i boken «Kvinnelige gründere forteller» av Baard Fiksdal, utgitt av NHO Service. Gjengivelsen har forfatterens tillatelse.