Ny plastfilm gir lenger liv for rotgrønnsaker

Det er forskningsinstituttet Norner på Stathelle i samarbeid med Nofima som har vært med å utvikle den nye plasten, som er tynnere og frem for alt mindre stiv, slik at den er mindre utsatt for å revne.

Lenger holdbarhet på posen gir lenger holdbarhet på grønnsakene og mindre avfall. Gulrot, løk og andre grønnsaker «puster» også etter at de er høstet. Hvis emballasjen ikke slipper ut nok karbondioksid og inn nok oksygen, påvirker det både smak og holdbarhet. I dag er emballasjen som brukes i norske grønnsakpakkerier laserperforert, men forsøk med nåleperforering viser svært positive resultater.

– Vi har utviklet en ny type plastfilm som både gir grønnsakene økt holdbarhet og er sterkere og mindre utsatt for rifter og punkteringer, sier seniorforsker Jorunn Nilsen ved Norner til forskning.no.

I dag kjøper de fleste norske grønnsakpakkerne plastfilm på rull fra emballasjeprodusenter. I pakkeriene bretter maskiner plastfilmen til poser som sveises i topp, bunn og rygg. Plastfilmen er som regel laget av stoffet polypropylen, og filmen strekkes både horisontalt og vertikalt under produksjon. Det gjør at den både blir blank, innbydende og stiv. Ofte for stiv. Bare med ett hull har den lett for revne helt. Den nyutviklede plasten er på 40 mikrometer. En mikrometer er en tusendels millimeter.

- Den nye plasten er mye mer motstandsdyktig mot rifter og punkteringer, sier hun.

I løpet av mai kjører Bama ut mellom ett og tre tonn gulrot ut i butikkene i den nye emballasjen. Plastprodusenten Tommen Gram ser nå muligheten for å tilpasse nyvinningen til poteter og andre grønnsaker. Forskningen til Nofima viser nemlig at potet, gulrot og kålrot har ulike pustebehov.

Mindre matavfall, mindre søppel

Målet med prosjektet har både vært å reduserer matsvinnet og at det skal gå med mindre plast i produksjonen. For hele verdikjeden i Norge og i de fleste andre industrialiserte land arbeider nå med å reduser matsvinnet. I følge Østlandsforskning kaster rundt halvparten av oss kaster gulrøtter, i snitt én til to per pose. Uttørking er den viktigste årsaken, deretter følger mugg og råte. Gulrot og løk utgjorde 38 prosent av norsk grønnsakproduksjon i 2011. I rapporten Matsvinn i Norge 2013, skrevet av Østfoldforskning på bestilling av Matvett, fremkommer det at matsvinnet i 2013 var på 60 000 tonn fra matindustrien, 2 000 tonn fra grossistleddet, 68 000 tonn fra butikkleddet og hele 231 000 tonn hos forbrukerne. Samlet kastet Norge 361 000 tonn mat fra matindustri, handel og forbruker til en verdi av ca. 18 mrd. kroner. Men gjennom ForMat-prosjektet, som er næringslivets egen satsing for å redusere matsvinn, er målet at matsvinnet skal reduseres med 25 prosent innen 2015.

Også bruken av plast står foran store endringer, og EU har nå signalisert at de går til krig mot tynne plastposer for å redusere avfallet. I 2010 brukte hver EU-innbygger ca. 198 plastposer i året. De tynne forurenser mer enn de tykke. Målet er en reduksjon av slike bæreposer til 90 poser per innbygger innen utgangen av 2019 og 40 poser per innbygger innen 2025. Innen 2018 skal EU forby gratis utdeling av slike tynne bæreposer over disk. I 2010 ble anslagsvis åtte milliarder plastposer søppel i EU. De 508 millioner innbyggerne i EU bruker anslagsvis 100 milliarder plastposer i året, hvorav 89 % bare brukes en gang. Innen 2030 skal 60 % av all plast resirkuleres.

Helt siden 1930-årene har verdens produksjon av plast økt kraftig. I følge en rapport fra WWF består 75 prosent av alt søppel i havet av plastbaserte produkter som poser, emballasje, lightere, tannbørster. Av verdens totale plastproduksjon havner omlagt 10 % i havet. Plast, hvor olje er en viktig bestanddel, har svært lang nedbrytningstid og kan underveis forårsake store skader for både dyreliv og miljø. 

Stadig flere forsøker også å bli kvitt all form for emballasje helt. Butikken Original Unverpackt i Berlin tilbyr over 400 varer uten innpakning. Forutsetningen for å få til dette er blant annet at mest mulig av maten produseres lokalt.

En ny spørreundersøkelse blant norske forbrukere i regi av Østfoldforskning viser at forbrukerne ønsker ny og bedre emballasje.

Norner i Stathelle er et uavhengig Plastteknologisk Institutt, startet for 35 år siden som i dag har rundt 50 ansatte. Norner regnes som et verdensledende forsknings- og utviklingssenter innen plastteknologi. Selskapet ble nylig solgt til en thailandsk selskap for 70 millioner kroner.

Det er De regionale forskningsfondene, bestående av Oslofjordfondet, fondsregionene Agder, Hovedstaden, Innlandet, Midt-Norge, Nord-Norge og Vestlandet, som har finansiert prosjektet. Formålet med De regionale forskningsfondene er å mobilisere til økt FoU-innsats og styrke forskning for regional innovasjon og utvikling.