Nye måter å lønne sjefen på

Onsdag trådde en ny regel i kraft som krever blant annet at selskapene rapporterer sjefens lønn sammenlignet med medianlønnen i selskapet. Sammenlingningene vil bli tilgjengelige fra 2017.

Paula Dwyer i Bloomberg tror ikke det vil ha den ønskede effekten, som er å stagnere veksten i lederlønninger og fremme at lønnen i større grad reflekterer lederens innsats. Hun peker på forskning som har dokumentert at ledere krever høyere lønn så fort de får ferten i en annen leder som tjener bedre, og med den ventede mediaoppmerksomheten lister med dårligst og best betalte ledere vil få, vil ledere få god tilgang på sammenlingningsgrunnlag. Og styrene, som setter toppsjefens lønn, gir som regel etter for lønnskravene i frykt for å miste kapteinen på laget.

Problemet, ifølge Dwyer, er at de fleste toppledere i dag har en lønn som er tett knyttet opp mot selskapets aksjeutvikling - både på kort og lang sikt, og som oftets gjennom målet på såkalt totalavkastning til aksjonærene. Og svingninger i aksjemarkedet gir ikke alltid lederlønn som fortjent.

Dwyer tror det finnes andre måter å avlønne ledere på, som vil bidra til en sunnere utvikling for både selskapet og samfunnet.

Et forslag hun har sans for er å knytte lederlønnen opp mot selskapsobligasjoner. Det vil gi ledere insentiver til å låne mindre, senke risikoen og innta et mer langsiktig perspektiv, ifølge en rekke akademikere.

Et annet forslag er bryte båndet mellom lederens lønn og aksjonærenes avkastning og heller innføre et nytt mål som vurderer hvilken merverdi selskapet har produsert i en gitt periode. Da blir sjefens lønn i større grad basert på faktisk innsats - og ikke på hva markedet tror om fremtiden.