Ny asylavtale kan komme på plass før jul
Første forhandlingsmøte var onsdag. Målsettingen er å bli ferdig før Stortinget tar juleferie.
Store endringer
Endringene kan bli omfattende. Blant det som diskuteres er ulike former for selvbosetting og ordninger som gjør det vanskeligere for kommunene å si nei til å ta imot flyktninger og asylsøkere. I dag er ordningen frivillig ved at kommunene selv melder inn hvor mange de kan bosette.
Selv Senterpartiet som i alle sammenhenger snakker høyt om viktigheten av et kommunalt selvstyre, åpner nå for å vurdere nye statlige virkemidler for bosetting.
– Vi ønsker at prinsippet om avtalebasert bosetting opprettholdes. Samtidig må vi diskutere dette i forhandlingene – uten at det blir snakk ren tvang, sier Sps parlamentariske leder Marit Arnstad til NTB.
– Når det gjelder selvbosetting, er dette noe vi åpner for så lenge dette skjer innen den enkelte kommune – med et mulig unntak for de største byene, tilføyer hun.
Tilskudd
For Senterpartiet er det aller viktigst å sikre at kommunene settes i stand til å bosette og inkludere det store antallet av asylsøkere og flyktninger som nå venter i mottak.
– Det er kommunene som må gjøre jobben, men staten er nødt til å ta regninga, sier Arnstad.
Hun mener vertskommunetilskuddet og integreringstilskuddet må økes og vil at staten tar hele regningen for barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere.
I tillegg foreslår Sp egne tilskudd til frivillige lag og foreninger som på ulike måter bidrar til å integrere nyankomne i lokalsamfunnet.
Brakkebyer
De seks partiene som inngikk asylforliket har nå presentert sine forslag for hverandre. Til sammen er det snakk om mer enn 150 forslag, som skal systematiseres foran nye forhandlingsmøter.
SV og Miljøpartiet De Grønne får ikke være med på samtalene, fordi de to partiene ikke er del av asylforliket. Selve forhandlingene ønsker de øvrige partiene minst mulig oppmerksomhet om.
– Vi må være effektive og da kreves det også at vi møtes i uformelle sammenhenger når det er behov for det, sier Arnstad.
Hun er enig med KrF-leder Knut Arild Hareide som onsdag uttrykte at en avtale bør være på plass før jul.
Forslaget fra UDI om å opprette brakkeleire med inntil 3.000 asylsøkere i tilknytning til de største byene, er noe flere partier har advart mot. Dette er også tema for samtalene, i likhet med omfanget av og kvaliteten på norskopplæring samt regler for midlertidige arbeidstillatelser.
Ap, SV og Senterpartiet ønsker også å stramme inn på adgangen til å ta ut utbytte på drift av asylmottak, noe regjeringspartiene og Venstre motsetter seg. (©NTB)
Fakta om asylforliket på Stortinget
- Ap, H, Frp, KrF, Sp og Venstre ble torsdag 19. november enige om et asylforlik. Avtalen består av en rekke innstrammingstiltak samt en forpliktelse til å forhandle videre om bistand til kommunene og tiltak for bedre integrering.
- Forhandlingene mellom de parlamentariske lederne for de seks avtalepartiene ble gjenopptatt onsdag. Målsettingen er å komme til enighet innen jul.
- SV og MDG brøt ut av forhandlingene om et forlik og de andre partiene ønsker derfor ikke å ha dem med videre. (©NTB)