Norske soldater i NATOs spydspiss øver i Polen

Støvskyen står når norske kamp- og stridsvogner tar seg fram over slettene midt på den vestpolske landsbygda.

Sammen med rundt 2.000 soldater fra åtte andre land tester 200 soldater fra Brigade nord NATOs nye «spydspiss», hurtigstyrken som skal kunne sende de første soldatene av gårde på to døgn om det smeller.

– Hæren er klar. Det er bare å fortelle oss hvor vi skal møte opp, sier oberstløytnant Aleksander Jankov.

Tungt flyttelass

Fra alarmen gikk, har det norske bidraget kommet seg på plass i Zagan i Polen på 3– 4 dager. Det har krevd både skip, tog, Hercules-fly og vogntog for å få ned stormpanservognene CV-90 og stridsvognene Leopard 2.

– Dette er en jobb få andre har, konkluderer grenader og vognfører Martin (21) i Telemark bataljon fra sin CV-90.

Torsdag viser soldatene NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) hva alliansens nye styrke kan. Fienden er pappskiver, men skuddene skarpe.

Russland

Selv om NATO understreker at innsatsstyrken skal kunne brukes mot enhver trussel, er det liten tvil om at det er Russland alliansen først har i tankene når beredskapen skjerpes.

Stoltenberg viser til russiske handlinger for å berettige «den største styrkingen av NATOs kollektive forsvar siden den kalde krigen». Mens russerne ser på NATOs aktivitet med stor skepsis og anklager alliansen for å forsøke å trekke dem inn i et nytt våpenkappløp.

– Det er ikke Russland som nærmer seg noen andres grenser, sier president Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov ifølge Reuters.

– Alt dette presser Russland til tiltak for å sikre egne interesser, egen sikkerhet, sier han.

Sabelrasling

Putin har varslet en styrking av atomarsenalet, og Stoltenberg anklager Moskva for å drive med sabelrasling. Samtidig har NATO økt nærværet i øst betraktelig, og USA har planer om å forhåndslagre tunge våpen i landene øst i alliansen.

– Vi ønsker ikke noe våpenkappløp, vi ønsker ikke konfrontasjon. Mens vi står ved avtalen om nedrustning av konvensjonelle våpen i Europa, har Russland forlatt den, sier Stoltenberg.

– Hadde vi ikke svart på en sterk opprustning over mange år, på bruk av kjernefysisk retorikk, på kjernefysisk opprustning og på bruk av militærmakt mot naboland, da hadde det vært grunn til å kritisere NATO, mener han.

Defensivt

Stoltenberg viser videre til at NATOs nye hurtigstyrke teller 5.000, mens Russland har holdt umeldte øvelser på rundt 80.000.

– Det er ikke noe våpenkappløp. Alt det NATO gjør nå, har en defensiv karakter, tilføyer forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Hun er godt fornøyd med at Norge leder «pilotstyrken» sammen med Tyskland og Nederland før den nye hurtigstyrken skal være fullt operativ neste år.

– Det er helt nødvendig å gjøre dette grepet. Det har vært savnet i NATO lenge, sier hun om et «åpenbart» behov for å kunne rykke ut raskere.