Norske forskeres publisering flater ut

Fordelingen mellom tidsskriftartikler, bidrag til bøker og egne bøker har holdt seg stabil i ti år. Om lag 70 prosent av all vitenskapelig publisering skjer i form av tidsskriftartikler. Andelen artikler som skrives på norsk, blir mindre år for år og engelsk overtar.

Om lag ti ganger så mange norske forskerartikler var gratis tilgjengelig i 2014 som i 2005. Dette tilsvarer likevel ikke mer enn litt over 11 prosent av alle publiserte artikler i fjor.

Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø og Handelshøyskolen BI peker seg ut med høye andeler åpent tilgjengelige artikler.

Kvinneandel

I fjor innkasserte norske forskere i alt 15.283 publiseringspoeng. Det var 72 prosent flere poeng enn ti år tidligere. Ett publiseringspoeng tilsvarer nå om lag 33 000 kroner.

Fra 2005 har universiteter, høyskoler og institutter fått penger fra departementet, avhengig av hvor mange publiseringspoeng forskerne deres klarer å oppnå.

Ifølge rapporten er nå kvinneandelen blant vitenskapelig ansatte 47 prosent. De sto i fjor for 34 prosent av publiseringen.

Nullvekst i Oslo, Bergen og Trondheim

Både NTNU i Trondheim og Universitetet i Bergen så vel som Universitetet i Oslo hadde nullvekst eller nedgang i antallet publiseringer i fjor. Publiseringsveksten her har også vært betydelig mindre enn ved høyskolene og ved de nye universitetene.

Universitetet i Tromsø skiller seg fra de øvrige store universitetene med en publiseringsvekst på 15 prosent fra 2013 til 2014.

Ved Høgskolen i Oslo og Akershus økte den vitenskapelige publiseringen med så mye som 30 prosent fra 2013 til 2014.

Utvider vi til de siste fem årene og ser på publiseringen per ansatt, er det ifølge nettavisen særlig Universitetet i Agder som skiller seg ut med sterk vekst.