Irans store reserver av olje og gass frister norsk næringsliv, men norske diplomater i landet konstaterer at menneskerettighetssituasjonen er forverret siden landet inngikk en atomavtale med Vesten.
Foto

Reuters / NTB scanpix

Norske diplomater frykter forverring i Iran

Publisert: 9. september 2015 kl 09.44
Oppdatert: 9. september 2015 kl 09.44
– Borger- og menneskerettighetsforkjempere er i hardt vær for tiden, og man kan registrere en rekke arrestasjoner av aktivister og nye dommer mot aktivister som allerede sitter fengslet, heter det i et ferskt notat fra Norges ambassade i Teheran.

Notatet, som er ett av flere som NTB har fått tilgang til, slår fast at president Hassan Rouhani, som lovet å innføre et åpnere og friere samfunn da han kom til makten for to år siden, har «få seire å vise til».

Det henrettes like mange som tidligere, og det rapporteres om nye tilfeller av fengselsstraff for politisk og journalistisk virksomhet, konstateres det i notatet.

Slår hardt ned på

De norske diplomatene mener myndighetene «i økende grad den siste tiden synes å slå hardt ned på aktører som våger å krysse regimets røde linjer».

Menneskerettighetssituasjonen har «ikke endret seg nevneverdig etter at atomavtalen ble undertegnet», konstaterer de videre, og advarer mot ytterligere forverring.

– Man kan ikke utelukke at menneskerettighetssituasjonen i Iran fremover på kort sikt kan forverres siden motkreftene som motarbeider president Rouhani vil se dette som en måte å beskjemme ham både nasjonalt og internasjonalt, heter det i et notat fra midten av august.

Jerngrep

– Inntil videre består de konservatives jerngrep om store deler av iransk samfunnsliv, heter det i et annet notat, datert noen uker tidligere. Også dette advarer mot en forverring i kjølvannet av atomavtalen.

– Politiske aktivister, menneskerettighetsforkjempere og uavhengige medier har trolig tøffe måneder i vente, slår de norske diplomatene fast.

– Dette står i kontrast til de store forventningene som knyttet seg til Rouhani på dette feltet, basert på hans valgkampløfter om å forbedre menneskerettighetssituasjonen og gi befolkningen økt sosial og kulturell frihet, heter det i notatet.

Store forhåpninger

Også Norge har hatt store forhåpninger til Rouhani. Børge Brende (H) besøkte i november Teheran som første norske utenriksminister siden 2002, og i mai fulgte Stortingets utenriks- og forsvarskomité etter.

Statsminister Erna Solberg (H) tok imot Irans visepresident Massoumeh Ebtekar i juni og har selv en stående invitasjon til å besøke Iran.

– Med verdens nest største gassreserver, fjerde største oljereserver, store planer om bygging av ny kraftverkskapasitet og nesten 80 millioner innbyggere, er Iran et svært interessant marked for sentrale norske kompetansemiljøer, mener de norske diplomatene.

Skjær i sjøen

– Norske selskap har et godt omdømme i Iran, påpeker ambassaden, som har hatt jevn pågang fra investeringslystne norske bedrifter de siste månedene.

Diplomatene advarer imidlertid mot skjær i sjøen, blant annet «ugjennomtrengelig byråkrati, vanstyre, rettsvilkårlighet og utstrakt korrupsjon».

Krav om joint venture-avtaler med den mektige Revolusjonsgarden og andre statlige aktører trekkes også fram som et problem, sammen med «et skakkjørt bankvesen og uklare skatteregler».

– Det vil også fortsatt være en betydelig politisk og økonomisk risiko forbundet med sanksjonene og lettelsene av disse, oppsummeres det i ett notat. (©NTB)

Saken fortsetter under annonsen