Norsk mat får «Champagne-­stempel» av EU

Norge startet forhandlinger med EU i 2013 om gjensidig godkjenning av beskyttende betegnelser for næringsmidler. Europakommisjonen har som mål å ferdigstille avtalen i høst. Forhandlingene med EU startet under Stoltenberg II-regjeringen.

Går det som EU/EØS-nytt melder vil dette innebære en helt ny tidsregning for de 23 produsentene det  gjelder (se komplett liste under). Beskyttet opprinnelsesmerking er den sterkeste og mest omfattende juridiske beskyttelse en matvare kan få mot kopiering. På samme måte som man ikke har lov til å kalle eller markedsføre musserende vin produsert utenfor Champagne-området i Frankrike for Champagne,  kan heller ikke konkurrerende produsenter i Norge eller andre land for eksempel produsere tørrfisk fra Lofoten. At det for noen produkter, som Champagne, kan dreie seg om enorme verdier er det liten tvil om. Franske myndigheter og champagnebønder vant for noen år siden en langvarig og kostbar rettssak mot amerikanske vinbønder som kalte sin musserende vin for amerikansk champagne. Det fikk de ikke lov til. En ekte fransk champagne produsert i Champagne koster i snitt godt over det dobbelte av en standard musserende vin produsert i andre regioner av Frankrike og land. Dette er ingen kvalitetsvurdering av det enkelte produkt, men en beskyttelse mot at produktet bare kan produseres der. Det finnes veldig mye champagne av medioker kvalitet som er ekstremt overpriset.  Produksjonsmetoden er forøvrig helt lik.  

– Lokal forankring er viktig for matvarer både i Norge og i EU, og vil bli det i enda større grad framover i tid, sa daværende landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum fra Sp da Stoltenberg 11-regjeringen startet forhandlingene med EU i 2012.  

Merkeordningen skal hindre ulovlig kopiering og etterligning av produktnavn. Den skal også bidra til økt næringsutvikling og verdiskapning, i tillegg til utvikling av matmangfold og lokal mat med særpreg. I tillegg skal forbrukerne få en pålitelig informasjon om produktenes opprinnelse og særpreg.

Det er Matmerk som administrerer, men ikke godkjenner, de ulike merkeordningene i Norge. Det er Mattilsynet som utsteder den offentlige godkjenningen. Per dato har Matmerk følgende ordninger:

• Beskyttede Betegnelser: En offentlig merkeordning som gir lovbeskyttelse av visse tradisjonsrike navn på næringsmidler, basert på geografisk forankring og tradisjon. Den skal sikre at norske matskatter får den beskyttelsen og anerkjennelse de fortjener.
• Spesialitet: Spesialitet-merket er et informasjonsmerke for norskprodusert mat og drikke, basert på de beste lokale råvarene, særegne lokale oppskrifter og laget av stolte fagfolk.
• Nyt Norge: NYT NORGE er et informasjonsmerke for norsk mat. NYT NORGE gjør det enkelt for deg å velge norske matprodukter i butikken.
• Økologisk.no: Skal fremme kunnskap om et økologisk levesett.
• Matmerk er en uavhengig stiftelse som skal styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon. Dette gjør de ved å arbeide med kvalitetsstyring og kompetanseutvikling i norsk matproduksjon og synliggjøre opprinnelse og kvalitet på norske matprodukter.

Men Norge er ikke alene om å se verdien i merkevareverdien i opprinnelesemerking.

I følge EU/EØS-nytt vil listen inneholde mer enn 1000 matvarer med geografisk beskyttede betegnelser, inklusive beskyttelse for vin- og brennevinsbetegnelser. Kommisjonen er også i forhandlinger med Kina og Vietnam. Både EU og Kina ønsker å beskytte 250 lokale næringsmiddelbetegnelser. Vietnam ønsker å beskytte 37 betegnelser, mens EUs liste inneholder 171. En tilsvarende avtale med Japan ligger litt lengre fram i tid. Her har EU lagt fram en liste på 205 betegnelser som de ønsker å beskytte.

Norske beskyttede betegnelser per juni 2015 

• Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis
• Eplejuice frå Hardanger
• Fenalår fra Norge
• Festsodd fra Trøndelag
• Fjellmandel fra Oppdal
• Gamalost frå Vik
• Gulløye fra Nord-Norge
• Hardangereple
• Hardangermoreller
• Hardangerplommer
• Hardangerpærer
• Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal
• Ishavsrøye Vesterålen
• Kurv frå Valdres
• Lofotlam
• Rakfisk fra Valdres
• Ringerikserter
• Ringerikspotet fra Ringerike
• Sider frå Hardanger
• Skjenning
• Tørrfisk fra Lofoten
• Villsau frå Norskekysten
• Økologisk Tjukkmjølk fra Røros  

Kilde:Matmerk