Norges naboland kutter klimautslippene

Når regjeringen om ikke lenge presenterer sine klimamål for årene fram mot 2030, vil en ny debatt bli utløst om de innenlandske utslippene.

De har økt med 3,7 prosent siden 1990, som er blitt et referanseår i de internasjonale klimaforhandlingene. Utslippsveksten i olje- og gassnæringen har vært på nærmere 80 prosent.

Økningen står i skarp kontrast til utviklingen i Danmark og Sverige, hvor utslippene av klimagasser har falt kraftig i samme periode.

– Sverige og Danmark har bygget opp klimavennlige industrielle strategier. De har skapt arbeidsplasser i tillegg til at utslippene har gått ned, sier forsker Per Ove Eikeland ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI).

Dansk vindeventyr

I Danmark er kull- og oljekraftverk blitt erstattet med vindmøller helt siden energikrisen på 1970-tallet. Satsingen skjøt fart på 1990-tallet, da klimaproblemet kom på den politiske dagsordenen.

– Danmark ble verdensledende, ikke bare på vindraft, men også på industriutvikling. De største selskapene som solgte vindmøller, var danske, sier Eikeland til NTB.

Sjenerøse offentlige støtteordninger ble innført, og planleggingen av nye vindprosjekter forenklet. I dag går utbyggingen raskere enn noen gang, og bare i løpet av ett år, fra 2013 til i fjor, økte andelen vindkraft i Danmark fra 33 til 39 prosent.

Regjeringen i København har satt som mål at andelen skal opp til 50 prosent innen 2020. Landets innsats for å kutte bruken av fossilt brensel omtales som Europas mest ambisiøse.

Norge på 21. plass

Danskene fikk beste karakter i en rangering i fjor over ulike lands klimainnsats, Climate Change Performance Index. Sverige sikret seg fjerdeplassen, mens Norge havnet på 21. plass.

Også svenskene har satset hardt på vindkraft i senere år. Men den viktigste forklaringen på at landets klimautslipp har falt over 20 prosent siden 1990, er omlegging til bioenergi i svenske fjernvarmeanlegg.

I anleggene hvor det tidligere ble fyrt med kull, brukes nå flis og annet brensel basert på tømmer. Brenselet regnes som klimanøytralt siden trær «spiser» CO2 mens de vokser.

– Både Sverige og Finland har fått selskaper som er viktige leverandører av bioenergi-teknologi, sier Eikeland.

Satser i utlandet

I Norge har forutsetningene for klimakutt vært annerledes, siden miljøvennlig vannkraft lenge har stått for over 90 prosent av strømproduksjonen.

Siden oppvarming av bygninger ofte skjer med elektrisitet, er det grenser for hvor mye utslipp som kan kuttes ved å legge om strømproduksjon og oppvarming.

Olje- og gassutvinning, økende veitrafikk og Europas høyeste befolkningsvekst har presset utslippene opp. Til gjengjeld har myndighetene satset på bevaring av regnskog og andre tiltak for å redusere klimautslipp i andre land.

I tillegg er det innført gunstige ordninger for elbiler og en CO2-avgift i oljenæringen som har bidratt til at utslippsveksten her ikke er blitt enda kraftigere.

Den politiske viljen til å satse på innenlandske utslippsreduksjoner har imidlertid vært lavere i Norge enn i nabolandene, ifølge Eikeland.

Selv om olje- og gassutvinningen er Norges største utslippskilde, har næringen fått lov til å vokse videre.

– Oljeindustrien har naturligvis påvirket politikken. Det er naivt å tro noe annet, mener FNI-forskeren. (©NTB)