Norge faller på global innovasjonsindeks

Bak rapporten står det velrenommerte amerikanske toppuniversitetet Cornell University, franske INSEAD Business School og Verdens opphavsrettsorganisasjon, World Intellectual Property Organization WIPO, som er en særorganisasjon i FN. Rankingen bruker 79 indikatorer som påvirker innovasjonsevnen i 141 land. Dette inkluderer blant annet data fra over 30 internasjonale offentlige og private kilder, hvorav 55 er tallbaserte data, 19 kompositt indikatorer, og 5 spørsmål i undersøkelsen. Komposittindikatorer er tverrsummen av en rekke indikatorer som hver for seg er ment å skulle belyse en bestemt problemstilling.

Beste nasjon er fortsatt Sveits etterfulgt av Storbritannia og Sverige. Blant de andre nordiske land finner vi Finland på sjette plass, Danmark på tidende plass og Island som nr 13. Blant de fremvoksende økonomiene ligger Kina, Brasil og India i front.

Norge skårer bra på faktorer som infrastruktur, institusjonelle forhold, bruk av IKT, politisk stabilitet, pressefrihet og håndtering av solvens. Blant svakheter finner vi kredittilgang, investeringer, vekst i BNP per ansatt, kunnskapsabsorpsjon og uteksaminerte innen vitenskap og teknikk.

Årets Global Innovation Index (GII) ser slik ut:

1. Sveits (nummer 1 i 2014)
2. Storbritannia (2)
3. Sverige (3)
4. Nederland (5)
5. USA (6)
6. Finland (4)
7. Singapor (7)
8. Irland (11)
9. Luxembourg (9)
10. Danmark (8)

Det er åttende året at Global Innovation Index lanseres. I følge WIPO er indeksen nå en ledende benchmarking verktøy for bedriftsledere, politikere og andre som søker innsikt i tilstanden av innovasjon rundt om i verden.

Partnere er AT Kearney og IMP³rove - European Innovation Management Academy, Confederation of Indian Industry og mobileselskapet du, sammen med et rådgivende utvalg av 15 internasjonale eksperter.

Nøkkelfaktor

WIPO skriver at innovasjon er en nøkkelfaktor for økonomisk vekst og velstand. GII inkluderer indikatorer som går utover de tradisjonelle virkemidlene for innovasjon slik som nivået på forskning og utvikling.

Samtidig slår rapporten fast at høy kvalitet på lærestedene som underviser i innovasjon/entreprenørskap og innenfor naturvitenskap/teknologiske fag, som i Japan, Tyskland, Sveits, USA og Storbritannia, er en viktig faktor. Dette har forskerne blant annet målt ved å se på universitetets rangering, rekkevidde på vitenskapelige artikler og ikke minst antall patentsøknader.

Tall fra EUs patentkontor viste at antall patentsøknader i Europa økte med 5.2 prosent fra 2011 til 2012 viser. Samtidig vokser andelen "patent-sensitiv" industri, hvor legemiddelbransjen ligger på topp. Totalt er det USA som søker først mest, men Kina og Korea vokser raskest. Samsung hadde flest søknader.

Professor ved NTNU og leder av NTNU Technology Transfer AS, Karl Klingsheim, har tidligere uttalt at kunnskapen om immaterielle rettigheter (IPR) og patenter er urovekkende lav i norsk næringsliv, noe som innebærer at vi kan komme til å tape i den internasjonale konkurransen. For å få fart på kommersialiseringen av patenter opprettet staten for to år siden Intellectual Property Institute of Norway, IPIN, ved NTNU i Trondheim.

Rundt 35 prosent av hele arbeidsstyrken i EU er nå relatert til opphavsrettbeskyttet industri, hvor den samlede verdien utgjør 39 prosent av all økonomisk aktivitet i EU-området.

Forskerne og medforfatterne til rapporten, Soumitra Dutta, Anne og Elmer Lindseth Dean ved Samuel Curtis Johnson Graduate School of Management ved Cornell University, sier at kvaliteten på innovasjonsforskningen er avgjørende: "Opprettelse av universiteter i verdensklasse og investeringer i forskning er viktig for å ligge i forkant av det globale kappløpet for vellykket innovasjon", skriver de.

Les hele undersøkelsen her.