Norge verdens beste mammaland

Helt på bunnen finner vi Somalia, bak Mali, Den sentralafrikanske republikk og Den demokratiske republikken Kongo. Ingen lever under tøffere forhold enn mødre i disse landene. Barnas situasjon henger nært sammen med mors helse, sikkerhet og velvære, og i disse landene er helt grunnleggende behov fraværende, skriver Redd Barna på sine hjemmesider.

“State of World’s Mothers”-rapporten kommer i år for 16. gang, og aldri før har den omfattet så mange land – 179 totalt. Av disse er 46 utviklede land og 133 utviklingsland.

Fem indikatorer

Landene måles på fem ulike indikatorer; mødredødelighet, barnedødeligheten under fem år, kvinners utdanningsnivå, økonomiske status og kvinners politiske deltakelse i samfunnet. Norge er blant de 10 beste på fire av de fem indikatorene, og topper lista når det måles for økonomiske muligheter.

- Jeg er selvfølgelig glad for dette resultatet. Samtidig gir det oss en ekstra sterk forpliktelse til å jobbe hardt for kvinner over hele verden som hver eneste dag kjemper for å beskytte barnet sitt mot sykdom og død, sier Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna. Hun sier tilstanden til mor er avgjørende også for barnets helse og oppvekst.

- Flere tiår med erfaring som barnerettsorganisasjon har lært oss at kvaliteten på barns helse, sikkerhet og oppvekst avhenger av velferden til deres mødre. Kort fortalt får mor og barn det aller best når jenter får tilgang på utdanning, når unge kvinner gis økonomiske muligheter og kan delta i samfunnsliv, og når helsetjenestene er tilgjengelig for alle, sier hun til eget nettsted.

De fattige flytter til byen

Aldri har så mange mennesker bodd i by. 54 % av verdens befolkning bor i dag i urbane strøk, og FN anslår at i 2050 vil andelen være to tredeler. Byer har ofte blitt forbundet med velstand, bedre utbygde helse- og utdanningstjenester og bedre tilgang til disse tjenestene for befolkningen i byene.

Det stemmer fortsatt. Men samtidig bor 860 millioner mennesker i byene i utviklingsland som ikke nyter godt av byens tjenester, påpekes det i Redd Barnas rapport.

Forskjellen mellom fattig og rik øker når menneskene flytter inn til storbyene. Om lag en tredjedel av den urbane befolkningen i utviklingsland lever i dag i byenes slumområder.

- Tilstandsrapporten om verdens mødre ser både på ulikhet knyttet til barns mulighet for overlevelse og ulikhet i tilgang til helsetjenester, mellom de fattigste og de rikeste i et utvalg byer, sier Wang.

- Når det gjelder barns overlevelse har myndighetene og sivilt samfunn jevnt over hatt mye mer fokus på rurale strøk enn urbane strøk. Men da har man glemt å se på de særskilte utfordringene som finnes i byer. Det gjelder slummen, med dårlig vann- og sanitærforhold, uregistrerte beboere med svært dårlig tilgang til helse og utdanning, imigrantbefolkning som møter språklige og kulturelle barrierer i møte med helsevesen, dårlig utbygd infrastruktur, dårlige levekår og så videre, sier Wang.

I storbyene finner man de mest moderne sykehusene med de best kvalifiserte legene. Samtidig har ofte ikke de fattigste reell tilgang til dem fordi man må betale for helsetjenester.

I Dehli er det for eksempel bare 19 % av de fattigste mødrene som får kvalifisert hjelp under fødselen, mot 99 % av de rikeste mødrene. Vi vet at kyndig hjelp fødselshjelp er et av de viktigste tiltakene for å få ned mødre- og barnedødeligheten. Ved å innføre gratis helsetjenester for gravide og barn under fem år vil det være et viktig skritt i riktig retning for at flere barn skal oppleve å vokse opp, heter det fra Redd Barna.