Norge skal booste europeisk oppdrettsnæring

– Det er lite selektiv avl i europeisk havbruk. Vi ønsker å forbedre havbruk med å bruke metoder som måler viktige egenskaper, og utvikle mer nøyaktige metoder for å velge ut riktig foreldrefisk, sier prosjektkoordinator Anna Sonesson ved matforskningsinstituttet Nofima i en pressemelding.

Målet er å undersøker hvordan høyteknologiske avlsteknikker kan forebygge sykdommer og fremme rask vekst hos seks vanlige oppdrettsarter, og dermed forbedre fiskevelferd, produktivitet i oppdrett og minimere innvirkning på dyrelivet. I prosjektet, som har fått navnet FISHBOOST, jobber forskerne med artene atlantisk laks, karpe, europeisk havabbor, dorade (havkaruss), regnbueørret og piggvar, alle svært populære fisker i EU – og særlig i Sør-Europa.

Bedre resistens mot alt

Ved siden av Norge som koordinator deltar Nederland, Hellas, Frankrike, Spania, Storbritannia, Finland, Italia og Tsjekkia. Fra Norge deltar forskningsinstituttet Nofima og det Bergensbaserte  SalmoBreed AS, et avlsselskap som utvikler genetisk materiale for produksjon av atlantisk laks. De ligger langt fremme i utviklingen av genetisk materiale som sikrer god tilvekst, sen kjønnsmodning, motstandskraft mot sykdommer og produktkvalitet. Prosjektet, som skal pågå frem til januar 2019, har en kostnadsramme på 7,9 millioner Euro, i overkant av 70 millioner norske kroner, hvor EU bidrar med 6 millioner euro.

Mer effektiv oppdrett kan ha stor innvirkning på produksjon av fisk. I dag representerer fisk globalt 16,6% av all animalsk matproduksjon.

Prosjektet tar for seg en kombinasjon av moderne og tradisjonelle avlsmetoder, ikke genetisk modifisering. I løpet av det første året har forskerne testet fiskefamilier som kan avles for sykdomsmotstand, for å velge ut hvilke individ som skal bli foreldre til neste generasjon, og  egenskaper for mer effektiv filetproduksjon.

– Alt arbeid blir gjort i nært samarbeid mellom RTD (Research and Technological Development) og oppdrettsnæringen. Dette er avgjørende for et prosjekt som FISHBOOST, forklarer Sonesson. Forskerne vil vise hvordan avansert avlsteknologi kan forbedre effektiviteten og bærekraften i europeisk havbruk, ved å samarbeide med næringen og andre interessenter, inkludert dyrevelferdsgrupper.

Økende befolkning, synkende grunnvann

En raskt stigende befolkning i verden innebærer at den globale matproduksjon må øke med 70%, samtidig som vi står overfor store, alvorlige utfordringer, som varmere hav, flom, tørke, minkende grunnvann, global oppvarming og avskoging. Samtidig minsker EUs samlede jordbruksareal med en hastighet på 1 000 kvadratkilometer i året. På verdensbasis bruker landbruket 70 % av alt ferskvann.  Det vil gi et økende press på underjordiske vannreserver.

Fishboost inngår derfor i et omfattende forskningsprosjekt som ser på alle sider av matproduksjon i EU. Blant de andre forholdene forskerne ser på er blant annet mer miljøvennlig biff og lam, reduksjon av vannforbruket og bruk av nye, «uoppdagede», sorter i matproduksjon.

-Bærekraftig mat, materialer og energi vil blir komme fra en teknologidrevet bioøkonomi, sier professor i landbruks- og ressursøkonomi ved Det katolske universitetet i Leuven i Belgia, Erik Mathijs til Horizon, EUs eget forskningsmagasin.  

Han er en del av teamet i det EU-finansierte LEGATO-prosjektet, hvor tilsammen 29 forskningsinstitutter skal se på hvordan man blant annet kan avle frem skadedyrresistente belgfrukter. De fleste typer belgfrukter, som alle typer bønner og erter, har veldig høyt proteininnhold. Flere av disse kan både brukes som dyrefôr og menneskemat.

For øyeblikket importerer Europa 70-80 % av sitt proteinbehov, hvor mye kommer i form av soya til dyrefôr. Omfattende produksjon av soyabønner foregår i tropiske og subtropiske strøk, som ofte dyrket på gjenvunnet land fra Sør-Amerikas regnskoger. Frøene er svært næringsrike med ca. 40 % protein.

Dersom noe av soyaen kan erstattes med belgfrukter dyrket i Europa, vil det kunne gjøre europeiske  kjøttprodusenter langt mindre avhengig av import av «ødeleggende» soya fra disse områdene.  For øyeblikket er mindre enn 2% av Europas dyrkingsareal dedikert til belgfrukter, men hvis LEGATO prosjektet blir vellykket kan dette minst dobles innen 2020.

-Hvis vi ikke klarer å få frem mat som er bedre tilpasningsdyktig til høye temperaturer og mindre  vann, vet vi at det vil bli markert mindre matproduksjon i Europa, sier Dr François Tardieu, forskningsdirektør ved det statlige franske matforskningsinstituttet INRA til Horizon.