Nordisk fagforeningstopp vil diskutere minstelønn

- Vend ikke ryggen til musikken. Vi er nødt til å gå inn i diskusjonen om lovbestemt likelønn, slik at kan bli mer klar over styrken i det kollektive avtalesystem vi har i Norden, og den verdi det tilfører både lønnsmottakere og hele samfunnet, sier hun til Arbeidsliv i Norden, som utgis av Nordisk Råd.

NFS representerer nesten ni millioner lønnsmottakere i Norden som er medlemmer av i alt 16 LO-organisasjoner, tjenestemanns- og akademikerorganisasjoner. Bente Sorgenfrey er også mangeårig forbundsformann for den danske hovedorganisasjonen FTF, som organiserer 450.000 ansatte i offentlig og privat sektor. Hun var i yngre år medlem av Danmarks kommunistiske parti.  

Som NFS-formann mener hun det er hennes plikt å slå til lyd for en grundig diskusjon om hvordan de nordiske landene skal håndtere et stigende press på lønningen som følge av at EU nå diskuterer  lovbestemt minstelønn, og flere land i EU, deriblant Tyskland, nå har innført det. Diskusjon som minstelønn er en brannfakkel i de nordiske fagforeningene, som mener vi må verne om den nordiske modellen. Hun møter derfor stor motstand hos sine egne om initiativet.

- Det er ingen tvil om at jeg ønsker at vi holder fast på den nordiske modell, men det krever at vi tør å diskutere det åpent og se på hvordan den skal anrettes for fremtiden.

Lønnsmottakere i mange andre EU-land ser på lovbestemt minstelønn som et vern mot sosial  dumping og urimelige vilkår på arbeidsmarkedet.

Minstelønn

EU har de senere årene diskutert innføringen av minstelønn, hvor det er store lønnsforskjeller i EU fra land til land, fra Luxembourgs 11,1 euro (NOK 95 kroner) til Bulgarias ene euro per arbeidstime.  Innad i EU og EØS har medlemslandene så langt fått stå helt fritt til å lovfeste minstelønn eller ei – og hvor høy den eventuelt skal være. Det siste året har imidlertid debatten om en felles europeisk minstelønn blusset opp på ny.

Norge har ingen lovfestet minstelønn, men allmenngjorte tariffavtaler innen spesifikke arbeidsområder. Det er ett av flere virkemidler for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Et snitt av den avtalte, tariffestede  minstelønnen innenfor fagene bygg og anlegg, marin/skipsindustri, renhold og fiskeri gitt en timelønn på ca. 170 kroner timen, det vil si nesten dobbelt så mye som den høyeste minstelønnen i Euro-området.  

23 av totalt 28 EU-land har lovfestet minstelønn, hvor satsene ligger på om lag 30 til 50 prosent av landenes gjennomsnittslønn. Bare tre land i EU – Italia, Danmark og Sverige – har ikke lovfestet minstelønn. Utenfor EU er det Island, Norge og Sveits som ikke har innført dette.

Fra den 1. juli i år gjelder allmenngjøring av sjåførenes tariffavtale innen turbilsektoren i Norge.

Transportarbeiderforbundet, som er tilsluttet LO, tror denne allmenngjøringen gi både samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske fordeler i tillegg til at man får redusert den sosiale dumpingen i bransjen.

I Fafo-rapporten «Lovfestet minstelønn – Norden og Europa» fra 2012 står det blant annet at den frie flyten av arbeidskraft mellom landene fører til lavlønnskonkurranse og sosial dumping, omfanget av deltid og midlertidige arbeidskontrakter øker, mens omfanget av fagorganiserte og tariffavtaledekning synker.

De nordiske fagbevegelsen frykter at innføringen av en eventuell minstelønn vil kunne harmonisere lønnsnivået nedover. De ønsker derfor at en minstelønn sikres gjennom andre mekanismer.

Mange av medlemmene i den nordiske sammenslutningen FTF sier i en undersøkelse at de er positive overfor den norske modellen med allmenngjøring.

Og endringer kan være på gang. Den svenske motparten til Transportarbeiderforbundet i Norge, Transport, utreder nå sammen med arbeidsgiversiden om de skal bli den første brasnsjen som innfører minstelønn.

Professor Marlene Wind, leder av Center for Europæisk Politik ved Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i København, mener at en lovbestemt minstelønn ikke er i motstridende til den nordiske modell.

- Det er en myte, at lovbestemt minstelønn står i veien for den nordiske modell. Det har Norge og Island innsett, men i Danmark er det vanskelig å få politikere og arbeidsmarkedet til erkjenne dette, sier hun til avisen.