Det er ikke gratis alt som kan lastes ned og lagres. Nokia må nå betale 14.8 millioner koner til opphavsrettsorganisasjon i Danmark. Tilsvarende rettssaker pågår nå rundt i Europa.
Flickr.
Nokia må betale 14,8 millioner for opphavsrett på minnekort
Det skriver den danske IT-nettavisen Version 2. Betalingen er en kompensasjon for at privatpersoner i Danmark med Nokiatelefon lovlig har en viss adgang til kopiering av musikk, tv, radio og film. Betalingen skjer ved at for hvert såkalt løse kopieringsmedie - i dette tilfelle minnekort på mobil – som selges til en privatperson, kommer det en vederlagsavgift til rettighetshaverne.
Copydan KulturPlus er et av de seks selvstendige Copydan-rettighetsselskaper som alle arbeider for ’Kunst, Viden og Underholdning’. Copydan KulturPlus er eiet av over 30 forskjellige rettighetsorganisasjoner fra kulturindustrien i Danmark. Pengene fra ordningen kompenserer kunstnere og kulturprodusenter for tapene ved ulovlig privatkopiering av musikk, tv og film.
Copydan KulturPlus stevnet Nokia for fem år siden i 2010. I mai 2011 ble det gjennomført en brukerundersøkelse som et innspill til rettssaken, som kartla bruken av minnekort i mobiltelefoner i forhold til oppbevaring av opphavsrettsbeskyttet materiale. Undersøkelsen kom i stand på Nokias anmodning, idet ett av deres argumenter var at minnekort i mobiltelefoner ikke brukes til privatkopiering. Men tvert imot slo undersøkelsen fast at mobiltelefoner også brukes til å kopiere audiovisuelt innhold.
I en danske rettskjennelse fra 2012 ville retten ha en såkalt pre-rettslig avgjørelse fra EU-domstolen, som så ville være retningsgivende for danske domstoler i lignede saker. Saken har siden versert ved EU-Domstolen.
I uttalelsen fra EU-domstolen slår det blant annet at EU-retten ikke er til hinder for at en medlemsstat (Danmark) ”fastsetter en rimelig kompensasjon». Retten slår fast at disse medienes muligheter for kopiering er tilstrekkelig for å anvende lov om vederlag for privatkopiering.
Nokia Danmark mente at reglene i den danske opphavsrettsloven stred mod EU-direktiv 2001/29/EC, hvorfor de ikke skulle være forpliktet til å betale et «bulk-vederlag» i Danmark, og flere andre europeiske land hvor de nå har lignende rettssaker på gang.
