Nesestyveren fra Kjos

Toppsjefer blir gjerne frarådet å angripe egne ansatte offentlig. Det fører gjerne til at konflikter tilspisser seg og det blir vanskeligere å finne løsninger. Det er bedre å være diplomat offentlig og heller ta de harde oppgjørene på kammerset.

Ødelegger arbeidsplassen

Bjørn Kjos går en annen vei. Han skriver at ansatte bidrar til å ødelegge egen arbeidsplass, betegner deres adferd som svik mot selskapet og kaller ansatte for korsfarere. Kjos grer ikke alle med en kam. I går var han påpasselig med å gi egne ansatte skryt for hva de har fått til i Norwegian. Selskapet har over 5500 ansatte i stadig flere land. De er norske flygere og ansatte organisert i Parat Kjos tar et oppgjør med.

Det er flere år siden ansatte bestemte seg for å gå i krigen mot Bjørn Kjos. Det toppet seg under streiken i vinter. Til slutt fikk de en slutt på streiken, men det er ikke en slutt på striden. Den er ført videre i rettsapparatet.

Norwegian startet som et lite norsk selskap og er i ferd med å bli en internasjonal flygigant. Kjos er overbevist om at de må bli større for ikke å bli spist av andre. Derfor satser han tungt på langdistanseflyvinger og har bestilt 30 nye Dreamliner-fly de neste seks årene. Det er ingen andre flyselskaper som satser så friskt som Norwegian. Kjos ser ingen framtid for Norwegian om de satser på å være en flyselskap for nordmenn og skandinaver.

Luftfarten er basert på nasjonale eller regionale flyselskaper. Politikerne har imidlertid vært opptatt av økt konkurranse i luften for at tilbudet skal øke og prisene bli lavere. Det har de lykkes med ved at nye aktører har kunnet etablere seg. Ryan Air har lykkes med å bli Europas ledende lavprisflyselskap.

Det er få hindringer i EU som står i veien for Norwegians ambisiøse planer. I USA går det tregere. Bjørn Kjos har ventet i flere år på at Norwegians irske datterselskap skal få tillatelse til å fly til USA. De amerikanske flyselskapene ønsker ikke denne konkurransen og har satt myndigheter under press for å holde igjen. Kjos sier USA ikke har argumenter for å nekte dem å fly og virker overbevist om at det kun er et tidsspørsmål før de får tillatelsen.

Når Norwegian først har bestemt seg for å satse stort på internasjonale flyvinger, nekter Kjos å legge norske lønns- og arbeidsbetingelser til grunn i internasjonal sammenheng. Dette er et premiss Kjos krever at det ansatte i Norge må forholde seg til. Han har sagt gjentatte ganger at han ikke firer på dette kravet. Streiken i vinter tok slutt, ikke fordi Kjos ga etter i prinsippet, men han gikk med på å garantere for jobb og arbeidsbetingelse i tre år.

Parat er trist

Nestleder i Parat, Vegard Eide, uttalte til NRK i går at det var trist at Kjos beskylder ansatte for å ødelegge selskapet. Han bedyrer at de ansatte er rede til dialog og ønsker å forbedre samarbeidet med ledelsen.

Det kan Parat gjerne ønske seg, men det kommer ikke til å skje før de har akseptert premissene til Kjos. Kjos kan gjerne diskutere kroner og øre, men han er ferdig med diskusjonen om internasjonale betingelser som skal gjelde på Norwegians internasjonale ruter.

Kjos og Parat befinner seg i hver sin verden. Derfor bryter dialogen sammen. Parat har brukt opp sine kampmidler. Kjos akter å bruke sin styringsrett. Han kommer til å vinne fram til slutt.

Bjørn Kjos er sta, uregjerlig og uredd for å gå inn i konflikter. Disse egenskapene har vært avgjørende for å få Norwegian velberget gjennom alle hindringene de har møtt. Kjos kan virke irriterende sikker på at han har rett. Det provoserer både Parat og andre. Samtidig virker Kjos som en hyggelig fyr det går an å ta en prat med. Men det nytter ikke å flytte Kjos dit han ikke vil. Kjos er mer enn de fleste ledere opptatt av og oppsatt på å flytte ansatte dit de ikke vil.