Naturen kan være den beste oljerenseren

Katastrofen i Mexicogolfen utenfor kysten av Louisiana resulterte i en kraftig brann, hvoretter riggen sank, samt et stort oljeutslipp som ble beregnet til mellom 35 000 og 60 000 fat per dag. Elleve arbeidere omkom i eksplosjonen og 17 kom til skade.  Skadene på natur og miljø var betydelig og skadet så vel fiske som turistindustrien og områdene til hundrevis av fuglearter.

– Forskningen på hva som faktisk skjer i naturen under et oljeutslipp på dypt vann, fikk et stort løft etter det gigantiske og ukontrollerte utslippet tilknyttet boreriggen Deep water Horizon i Mexicogolfen i 2010, sier Sintef-forsker, matematiker og miljøteknolog Jørgen Skancke til Gemini.no http://www.forskning.no

Nå jobber han sammen med kollegaer fra flere land med å finne de beste løsningene for å rydde opp etter slike ulykker. Det er ikke gitt at det beste er å pøse på kjemikalier. Noen ganger klarer naturen selv å bryte ned oljesølet, og da gjelder det å la den gjøre nettopp det. Trikset er å vite når. Prosjektet har fått navnet Dropps.

Navnet har sin bakgrunn i at oljen danner små dråper etter hvert som den blir kastet rundt i vannmassene.

En rekke forhold spiller inn i hvordan olje oppfører seg: havstrømmer, trykkforhold, ulike oljetyper og ikke minst bakterienes evne til å spise olje. Sammen med forskerkolleger fra USA har de gjort forsøk i et seks meter høyt spesialdesignet tårnbasseng.

Forsøkene viser at særlig to faktorer er avgjørende for om naturen klarer å ordne opp i utslippet selv:  oljens seighet og størrelse på selve oljedråpene. Jo større dråpene er jo raskere stiger de til overflaten. Store oljedråper som kommer til overflaten på noen timer vil kunne danne en tykk film av olje som kan samles opp med lenser eller brennes for å unngå at den kommer til land. Små oljedråper har derimot mindre oppdrift, de møter mer motstand i havet og bruker mer tid i vannmassene. Mens de stiger oppover kan oljedråpene løse seg ut i vannmassene og bli spist av bakterier som lever i havet.

Derfor vil en oljedråpe som bruker flere dager på å stige, miste mye av massen sin før den kommer til overflaten.

I tillegg kan små dråper fraktes lengre unna utslippet av undervannsstrømmer. Resultatet er at det med små dråper kan komme opp mindre olje til overflaten, og oljen kan komme opp på andre steder enn man først hadde forventet.

– Modellen gjør oss i stand til å beregne nøyaktig hvor oljen kommer opp og hvor mye olje som kommer til overflaten, fordi vi tar hensyn til effekten av varierende dråpestørrelse. Det gir oss kunnskap om hva vi bør gjøre, med tanke opprensking og bruk av kjemikalier. Dette hjelper naturen til å rydde opp selv, sier Jørgen Skancke.

Naturens gang kan være det beste

Det er nemlig ikke alltid at vi bør gjøre noe som helst. Helt naturlige oljeutslipp forekommer i alle verdens hav, og det skjer ofte. Som svar på det, har bakteriene som lever i havet utviklet egenskaper som gjør at de spiser oljen, som med tiden blir løst opp til mikroskopiske dråper. Bakteriene ser på den som mat. Slik kan opptil 40 prosent av oljen komme ut av kretsløpet på en helt naturlig måte.

Prosjektet Dropps startet i 2012 og varer til 2016. Det blir finansiert med forskningsmidler som ble gjort disponible av British Petroleum (BP) i etterkant av ulykken med Deep water Horizon. Forskningsfondet er på 500 millioner dollar, eller nærmere 4. milliarder NOK.