Et norsk forsknings-prosjekt om «smarte byer» har blant mange andre fått EU-støtte til. Lyse energi er en av -aktørene fra næringslivet.

 

Næringslivet og EU: Henter hjem ­stadig flere forsknings­kroner

Publisert: 17. september 2015 kl 17.00
Oppdatert: 17. september 2015 kl 14.27

Samlet sett er det naturlig nok universiteter, høyskoler og frittstående forskningsinstitutter som får mest forskningsmidler fra EU, med til sammen 168 prosjekter. Dette viser ferske tall fra Europakommisjonen, skriver Forskningsrådet.

Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med 80 milliarder euro fordelt på sju år. Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan delta i kampen om midlene på linje med kolleger og konkurrenter i andre europeiske land. Hovedformålet er at forskningen skal bidra til nyskaping og vekst i Europa.

Målet til regjeringen er at norske prosjekter skal motta 2 prosent av den samlede summen hvert år. Så langt har norske forskningsprosjekter klart å hente hjem 1,79 prosent.

Tall fra juli 2015 viser at det er norsk deltakelse i 1530 søknader av totalt 36.200 søknader til Horisont 2020. Det er norske aktører i 216 prosjekter og så langt er det norsk deltakelse i 4,5 prosent av alle prosjekter som får/har fått finansiering. Dette innebærer en samlet støtte på nesten 1,3 milliarder kroner. Den norske enkeltaktøren som har fått flest tilskudd er SINTEF. På de neste plassene kommer Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og NTNU.

– Dette programmet er mye mer innrettet mot sluttbrukerne. Hvordan forskningen skal  komme ut i markedet og komme samfunnet til gode er noe EU-lederne nå er svært opptatt av. Dersom man ikke er sterk på denne dimensjonen, når man ikke gjennom, sier spesialrådgiver og nasjonal rådgivningskoordinator for søkere til Horisont 2010 i Forskningsrådet, Till Christopher Lech.

Av alle midler som gikk til Norge i EUs forrige rammeprogram (FP7) var bedriftenes andel 21 prosent. Hittil i Horisont 2020-­perioden er denne andelen nå 26 prosent. Høyest ligger områdene transport og energi, samt områdene samfunnssikkerhet og i programmet for mat, hav og bioøkonomi. Mest EU-støtte har Norge mottatt via sin deltakelse i ERC (fremragende forskning) og i programmene for henholdsvis energi og IKT.

 

Saken fortsetter under annonsen

Fordelingen av norske prosjekter ser slik ut:

Sektor Prosjekter Deltakelse
Universiteter og høyskoler 80 27%
Institutter 88 29%
Næringsliv 92 31%
Helseforetakene  6 2%
Offentlige 27 9%
Øvrige  7 2%
Totalt 300 100

Kilde: Forskningsrådet

– Næringslivet har sett at deltakelse i Horisont 2020 er viktig og relevant. De deltar i flere søknader og får også godt tilslag i utlysningene de deltar i, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet i en pressemelding.

Forskningsrådet mener det er positivt at nesten alle universitetene har fått gjennomslag for minst en søknad, men mener samtidig at det fortsatt er et stort potensial. Forskningsrådet ser også at flere av søkerne sliter med å beskrive hvordan forskningsresultatene skal brukes videre. For å få til bedre søknader har de arrangert mange søknadsskrivekurs.

Horisont 2020 har tre hovedsatsinger:

  • Fremragende vitenskap: Det europeiske forskningsrådet ERC, mobilitetsprogrammer, fremtidsteknologier og infrastruktur ligger her. Dette er grunnforskning innenfor alle fagfelt.
  • Konkurransedyktig næringsliv: Nøkkelteknologier som IKT, nano-, bio- og romfartsteknologi, finansieringsordninger for risikokapital, samt innovasjon i de små og mellomstore bedriftene (SMB).
  • Samfunnsutfordringer, med syv sentrale samfunnsutfordringer:
    - ​Helse og demografisk endring
    - Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk og bioøkonomi
    - Sikker, ren og effektiv energi
    - Smarte, grønne og integrerte ­transport­løsninger
    - Klima, miljø, ressursutnyttelse og ­råmaterialer
    - Inkluderende, innovative og reflekterende samfunn
    - Sikre samfunn
Saken fortsetter under annonsen

Noen norske prosjekter som har fått støtte

Fremragende forskning: 
Prosjekt: IMPRESS
Norske deltaker:  Norges miljø og -biovitenskapelige universitet (NMBU) 
Skal forske på å forbedre og styrke ville fiske-stammer i europeiske vassdrag gjennom støtte til å utdanne 15 doktorgradskandidater.

Samfunnsutfordringer: 
Prosjekt: Smarte byer
Norske deltakere: Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune, Lyse energi, Universitetet i Stavanger og Greater Stavanger.
Et stort innovasjons- og demonstrasjonsprosjekt som skal utvikle løsninger som andre europeiske byer kan dra nytte av. Nærmere 30 aktører deltar i prosjektet med Stavanger, Eindhoven og Manchester i førersetet.

Prosjekt: EMPOWER 
Norsk deltaker: Smart Innovation Østfold i Halden
Skal se på muligheten for å utvikle et helt nytt energimarked i Europa. Her skal forbrukerne kunne kjøpe og selge «kortreist energi» som produseres lokalt av for eksempel solcellepaneler og mikrovindturbiner. Dette vil kunne avlaste sentralnettet og regionalnettet for elektrisk strøm, øke den lokale produksjonen av billig fornybar strøm til forbrukerne.

Prosjekt: CABRISS
Norske deltakere: SINTEF, Resitec 
Prosjektet dreier seg om resirkuleringsøkonomi for solcellepaneler der verdifulle materialer som indium, silisium og sølv brukes til å lage nye solceller og til andre produkter. Dersom veksten i solceller fortsetter som nå, blir det mangel enkelte av råvarene i solcellene. Prosjektet har 16 partnere.