Mot skjerpede krav til banker og boligkjøpere
Derfor har hun varslet en tiltakspakke før sommeren for å bremse utviklingen.
– Hun kommer primært med tiltak på tilbudssiden, som raskere behandling av byggesaker for å gjøre det lettere å bygge, er spådommen fra professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskoles.
– På etterspørselssiden forventer jeg grep med utlån og egenkapital og begrensninger mot avdragsfrie lån, sier han.
Får mindre lån?
I vår foreslo Finanstilsynet skjerpede krav til låntakernes betjeningsevne, redusert maksimal belåningsgrad for rammelån og strengere krav til avdragsbetaling. Tilsynet vil forskriftsfeste kravene til utlånspraksis for boliglån.
Sjeføkonom Harald M. Andreassen i Swedbank First Securities forventer krav til nedbetaling av gjeld og er spent på hva regjeringen gjør med tanke på maksimal belåningsgrad. Det siste punktet kan innebære at en del vil få mindre lån enn tidligere, påpeker han.
IMF-tall viser at gjelden i Norge nå er på 220 prosent av disponibel inntekt. Eiendom Norges mai-tall viste et prisfall på 0,3 prosent, men økningen har vært ekstrem de siste 20 årene. Det har skapt frykt for et bratt fall i stedet for en mer gradvis utflating av prisene.
Et varslet rentekutt fra Norges Bank i juni vil bidra til å fyre opp boligmarkedet ytterligere.
Frykter rigide krav
Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund tror regjeringen vil deregulere for å gjøre det enklere å bygge.
– Vi ser for oss en mildere form for innstramming med krav til avdragsbetaling og en strengere vurdering av låntakers gjeldsbetjeningsevne, sier han.
Geving ønsker seg ikke et «helt rigid egenkapitalkrav».
Administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge «håper og tror ikke» det kommer skjerpede egenkapitalkrav.
– Jeg tror det kommer tiltak rettet inn mot «stresstesting» av økonomi i forhold til økt rentebelastning og tiltak på avdragsbetaling, sier han.
Finanstilsynet foreslår krav om at låntakerne må tåle 6 prosentpoeng høyere rente.
Dreyer advarer mot tiltak for hele markedet og mener det er behov for fleksibilitet på utlånssiden. Han viser til en annen situasjon i Stavanger enn i Oslo.
Neppe boligskatt
Ekspertene er enige om at det ikke vil komme signaler om endret boligbeskatning. Rentefradrag, lave ligningsverdier og fravær av skatt på boligformuer favoriserer sterkt investering i bolig i Norge, påpeker flere.
Scheel-utvalget foreslår i sin gjennomgang av skattesystemet en formuesskatt på bolig, noe regjeringen har avvist.
– Det er noen grunnleggende feil i systemet, men det angriper de ikke. Regjeringen burde åpenbart signalisert at det blir en endring i formuesbeskatning på egen bolig, sier Andreassen, og får støtte fra Grytten.
Heller ikke Geving tror regjeringen vil trekke klare konklusjoner om skatt.
– Regjeringen bør gå inn for å oppheve skattefordelene ved investering i sekundærbolig, sier han, og peker på at hver sjette bolig i Norge er en sekundærbolig. (©NTB)
