Mot skattesmell for Siv Jensen

Trenger man nærhet til lokalt næringsliv for å kreve inn skatt effektivt? Det er spørsmålet når regjeringen nå vil statliggjøre skatteoppkrevingen. 

I Romerriket kunne en skatteoppkrever skattlegge tilfeldige personer på gaten for det de hadde i hendene. Det var effektivt, men det gjorde dem ikke spesielt populære. Det er mulig dagens kemnere jobber noe mer lavmælt, men det har ikke akkurat ført til en voldsom popularitetsboost. I Innbyggerundersøkelsen 2010 kom kemneren på bunn i popularitet sammen med tjenester som plan- og byggningsetaten og hjemmehjelpen. I innbyggerundersøkelsen fra 2013 var de ikke med. 

Kanskje det er derfor det har vært lite oppstyr rundt regjeringens ønske om å legge ned de lokale kemnerkontorene og innlemme oppkreverfunksjonen i den statlige skatteetaten. Etter planen skal omleggingen kutte 497 offentlige stillinger, tilsvarende 370 millioner kroner årlig. Forslaget er på høring til 2. mars. 

Det er ikke en ny ide. Helt siden etableringen av kommunene med formannskapslovene i 1837 har man foreslått å statliggjøre skatteoppkrevingen. Og nesten utelukkende er det Finansdepartementet som har jobbet i kulissene. Men til nå har det ikke lyktes. 

Etter at utvalget bak utredningen «Bedre skatteoppkreving» foreslo statliggjøring i 2004, ble forslaget møtt med kraftig motstand fra kommune-Norge og lagt på is. I 2007 utredet man omstrukturering av oppkrevingen enda en gang. Og enda en gang havnet forslagene i skuffen.

• Lite å spare. Etter planen skal 497 stillinger kuttes. Men et lite fall i innkrevingseffektiviteten vil raskt koste mye mer enn det som spares.
• Kommunalt paradoks. Kommunereformen skulle gi kommunene flere tjenester. Nå mister de en. 
• Skeptisk ekspertise. Erfaringer fra utlandet viser at innsparingene ikke materialiseres.

Vil det lykkes denne gangen?

Ikke om motstandsfolket blir hørt. Som regjeringen, tyr også de til resikurlert argumentasjon. I en undersøkelse bestilt av Norges Kemner- og Kommuneøkonomers Forbund (NKK) går det frem at kun en ørliten nedgang i innkrevingseffektiviteten kan koste samfunnet store summer. NKK mener at hvis man sammenligner innkrevingen som gjøres av de kommunale og statlige kontorene, ser man at de kommunale er mer effektive. Kommunenes desentraliserte innkreving av arbeidsgiveravgift har et resultat på 99,8 prosent. Statens sentraliserte innkreving av merverdiavgift er mindre effektiv, den var på 99,4 prosent ved siste måling. 

Bare 0,4 prosent forskjell altså. Det kan se ut som flisespikkeri. 

Men her ligger djevelen i detaljene. I en rapport utført av konsulentene i Oslo Economics på oppdrag fra NKK, går det frem at statens provenytap på et fall i innkrevingseffektiviteten tilsvarende 0,05 til 0,15 prosentpoeng, vil gjøre reformen ulønnsom for fellesskapet. Beregningene viser videre at samfunnet risikerer et årlig provenytap i området 0,5 til 1,5 milliarder kroner. Nåverdien av et årlig provenytap på mellom 0,5 og 1,5 milliarder kroner, med dagens lave rentenivå, er på mellom 20 og 55 milliarder. Til sammenligning var det satt av 55 milliarder kroner til samferdsel i statsbudsjettet for 2015.

Stikk i strid med kommunereformen

Forslaget rimer dårlig med kommunereformen. Når man tar fra kommunene en viktig oppgave som skatteinnkreving, går man mot målene i reformen om flere oppgaver. Det sier Kommunenes sentralforbund (KS) i sin ferske høringsuttalelse. KS mener det er galt å statliggjøre skatteinnkrevingen. Der i gården peker man på at organiseringen i kommunene gir en bedre arbeidsdeling mellom skattekontorene og de kommunale skatteoppkreverne

KS peker på at omleggingen innebærer en betydelig sentralisering av arbeidsplasser. Dagens 288 kontorer skal etter planen reduseres til 27. Det kan svekke arbeidet mot useriøse virksomheter lokalt, gjennom at viktige informasjonskanaler forsvinner.

Dårlige erfaringer i utlandet

Professor ved Oxford, Christopher Hood, kastet skygge over Siv Jensens skattereform da han gjestet Norge i januar. Han er ekspert på offentlig styring og har særlig studert hvordan det gikk da Storbritannia statliggjorde skatteinnkrevingen for ti år siden. 

– Det fulgte med lovnader om store innsparinger, men det har fortsatt ikke blitt materialisert, sier Hood.

I tiår har man snakket om hva automatisering og IT kan gjøre for skatteinnkreving, men fortsett ligger de relative kostnadene i Storbritannia på om lag det samme som for 40 år siden, fortsatte han. Det vil si at innkrevingen har blitt mye dyrere, men samtidig har man også fått inn veldig mye mer skatt. I sum koster britisk innkreving i dag rundt en prosent av alt som kreves inn. Det er lavere enn i 1990, men omtrent på nivå med 70-tallet. 

Ifølge OECDs siste gjennomgang fra 2013 ligger kostnadene i Danmark på 0,75 prosent, og i Sverige på 0,5 prosent – som er blant de laveste av alle OECD-landene. Men heller ikke i Skandinavia har man lavere kostnader knyttet til skatteinnkreving enn man hadde for ti år siden, viser OECD-tallene.

Ifølge den danske Riksrevisjonen økte skatterestansene i Danmark fra 50,1 milliarder i 2006 til 81.8 milliarder i 2012. Det skjedde etter at innkrevingen ble lagt under staten i 2005. Ifølge Riksrevisionen skyldes utviklingen massive problemer i utviklingen av IT-systemer, utfordringer i planlegging av ny organisasjonsstruktur samt mangel på folk. I omleggingsiveren ble det rett og slett overført for få medarbeidere fra kommunene til staten.

NKK tror det må utvikles nye felles IT-systemer når ligning og innkreving slås sammen i Norge også. Hva det vil koste og hvor lang tid det vil ta, er åpne spørsmål. I Danmark er man fortsatt ikke i mål etter ti år. 

Er det så mye å krangle om?

I dag er skatteoppkrevingen i Norge organisert gjennom en rekke kemnerkontorer med nærhet til lokalt næringsliv. Kontorene fører dialog, bidrar med rådgivning og mottar tips om uregelmessigheter fra lokalt næringsliv. Og veldig mange av de lokale virksomhetene er små. 60 prosent har to eller færre ansatte.

I staten styrer Skattedirektoratet Skatteetaten og skattekontorene. 

Finansminister Siv Jensen sier hun vil rendyrke etatenes spisskompetanse. Hun mener skatteinnkreving ikke er en naturlig oppgave for kommunene. I et brev til ordføreren i Harstad skriver hun at det er enklere å nå målet om likebehandling av skatteyterene og ivareteagelse av deres rettsikkerhet dersom oppgaven ikke følger kommunegrensene.

I Skattedirektoratets forslag samordnes innfordring av merverdiavgift og direkte skatter fra næringsdrivende. Innkrevingsarbeidet blir samlet sett mer effektivt og enhetlig ved at oppkreveren for eksempel kan ta utlegg eller begjære konkurs for flere krav samtidig.

Jensen viser til at dagens effektive skatteinnkreving skyldes arbeidsgiverne. I den frivillige innbetalingen gjennom forskuddsordningen kommer over 99,7 prosent av skattekravene for lønnstakere og pensjonister inn automatisk - og uavhengig av kemnerkontorenes kløkt og lokalkunnskap.

Og dessuten: Ifølge Finansdepartementet ligger resultatet for tvangsinnfordret restskatt som skatteoppkreverne gjør på 63 prosent, mens Skatteetaten tvangsinnfordrer hele 74,2 prosent av merverdiavgiften. 

Ikke støtte i Stortinget

Finansministeren må regne med hestehandler i Stortinget. Akkurat nå har hun i hvert fall ikke støtte for forslaget. 

– Vi støtter ikke forslaget slik det foreligger, sier Venstres mann i Finanskomiteen på Stortinget, Terje Breivik. Han støttes av komitekollega, Hans Olav Syversen i KrF. 

– I utgangspunktet er vi skeptiske, sier Syversen. 

Breivik er skeptisk til argumentene som finansiminsteren har lagt frem i saken. For Venstre blir det feil å ta fra kommunene oppgaver rett før en omfattende kommunereform. Han stiller også spørsmål til om staten faktisk klarer å spare 500 årsverk.  

– Det skal tyngre argumenter til før Venstre snur, sier han og legger til at han kommer til å lese resten av høringssvarene for å se om nettopp det dukker opp. 

Leder i Revisorforeningen, Per Hanstad, jobber med en høringsuttalelse i saken, men har allerede svaret klart. 

– Vi kommer til å støtte statliggjøring. Fordelene ved å få et samlet system for alt som har med skatt og innkreving å gjøre vil være mye større enn lokal nærhet til skattekontoret, sier han.

– Men er det ikke viktig å ha lokalkunnskap for å kreve inn restskatt?

– Lokal nærhet er ikke lenger viktig i moderne næringsliv. Det er rett og slett ikke sånn verden fungerer i dag, sier han.

De fleste kommunene som har levert høringssvar støtter KS sitt syn i saken. Men Skodje kommune i Møre og Romsdal, med 4500 innbyggere og Frp-ordføreren Terje Vadset i spissen, skiller seg ut. Der i gården overførte de skatteoppkrevingen til Ålesund. Ifølge høringsbrevet har avviklingen vært en suksess som har hevet kvaliteten og frigjort ressurser til andre formål.