Flyktninger dominerer på nytt EU-toppmøte

Det har stort sett handlet om flyktningkrisen, og hvordan den skal håndteres, for EUs regjeringssjefer de siste månedene. Det blir også tilfellet når president for det europeiske råd, Donald Tusk, torsdag innkaller til toppmøte. Samtidig er det mye som tyder på at det ikke er duket for noen omkamp om relokalisering av flyktninger, et tema som splittet EUs justisministre så kraftig under deres septembermøte at man til slutt måtte gå til det skritt å stemme over spørsmålet. Dette representerer noe svært uvanlig i et spørsmål om flyktningpolitikk, der man tradisjonelt har vært opptatt av å finne løsninger som fungerer for alle.

- Vi har brukt altfor mye tid på spørsmålet om relokalisering av flyktninger. Nå ønsker alle medlemsstatene å se på en mer holistisk løsning på problemet, der vi også ser på hva som kan gjøres utenfor Europa. De konklusjonene som kommer fra rådsmøtet vil reflektere det ønsket om en ny dreining, sier en EU-diplomat.

Tyrkia et viktig tema

Spørsmålet har i lang tid vært hvordan man kan hjelpe Tyrkia i arbeidet med å håndtere de store flyktningstrømmene som til syvende og sist ender i Tyrkia, som siste stoppested før Europa. Som en konsekvens har rådspresident Tusk møtt tyrkernes president Recep Erdogan, for på den måten å kunne samordne responsen og hjelpen til Tyrkia bedre. Også under torsdagens toppmøte blir Tyrkia-spørsmålet viktig, ifølge den invitasjonen Tusk har sendt ut til EUs regjeringssjefer. Dette støttes også av at det i et lekket forslag til konklusjoner fra toppmøtet legges vekt på at man bør implementere en felles handlingsplan mellom Tyrkia og EU, som også kan gi visaliberalisering mellom EU og Tyrkia. Parallelt med dette antas det fra flere hold at Tyrkia, som rent formelt har en status som kandidatland, ønsker en større politisk anerkjennelse fra Brussels side, blant annet ved at man legger Tyrkia til listen over trygge land for flyktninger og jobber for en tollunion mellom EU og Tyrkia.

- Det er ingen tvil om at Tyrkia er viktig for oss, og vi trenger hverandre som ankere i den perioden som nå kommer. Samtidig er det et faktum at forholdet mellom EU og Tyrkia aldri har vært enkelt, sier diplomaten.

Et annet spørsmål er spørsmålet om hvorvidt man skal gå med på Erdogans planer om en såkalt "safe zone" i Tyrkia. Planen innebærer at tyrkerne skal forsterke en sone på 80 ganger 40 kilometer i Aleppo-provinsen, for på den måten å drive IS-styrker på flukt fra området. Dette vil kunne bidra til å avhjelpe flyktningstrømmen, mener Erdogan, all den tid det vil kunne gi et slags "friområde" for flyktninger på flukt fra bomberegnet. Det er imidlertid knyttet stor skepsis til en stor intervensjon i Syria, som i verste fall kan forsure prosessen mellom Russland og EU.

- Det er fullstendig åpenbart at en forutsetning for en "safe zone" er at den faktisk er trygg. Det er fryktelig vanskelig å garantere noe slikt i Aleppo i dag, og det gjør at vi kommer inn i dette med en skeptisk grunnholdning, sier kilden.

Tror på fastlagt "Brexit"-plan

Det andre store temaet som vil dominere torsdagens toppmøte, ved at det diskuteres langt mindre enn ventet, er spørsmålet om "Brexit", altså hvorvidt britene skal trekke seg ut av EU eller velge å bli mot at det gjennomføres en rekke reformer. Det var tidligere lovet en "teknisk gjennomgang" av hvordan prosessen videre skulle foregå på torsdagens møte. Den endelige agendaen sier imidlertid, noe mer flytende, at man skal diskutere prosessen generelt. Med andre ord er det mye som kan tyde på at det fortsatt kan bli en stund til man får en diskusjon på politisk nivå i EU om hvilke reformer britene faktisk kan ønske seg. I konklusjonsutkastet står det kort om britenes reformplaner "Det europeiske råd ble informert om prosessen framover når det gjelder Storbritannias planer om en inn-ut-folkeavstemning". Lite tyder med andre ord på at saken vil bli diskutert i noen større bredde på torsdagens møte. I stedet kan det trekke ut, ved at man først tar opp spørsmålet om reformer i sin fulle bredde i løpet av forsommeren 2016.

- Dette er fastlagt, og har vært det hele tiden. Vi vil fram til toppmøtet i desember jobbe med en prosess der vi forsøker å forankre våre reformplaner best mulig, for dette er ikke en situasjon der vi har råd til at noen av medlemslandene overraskes, sier EU-diplomaten, som har god innsikt i den britiske forhandlingsprosessen.

Samtidig har det kommet klager fra flere hold, særlig fra andre medlemsland, om at det er vanskelig å forholde seg til Storbritannias ønske om reform så lenge statsminister David Cameron holder kortene så tett til brystet at det ikke engang er meddelt hvilke reformer de ønsker. Dette har blant annet ført til, ifølge flere medierapporter, at EU-politikere har måttet basere seg på partiprogrammer og taler fra blant annet statsminister Cameron for å forsøke å tolke seg fram til hva som kan komme. Men den diplomatiske kilden fnyser av ideen om at Storbritannias tanker er helt ukjente.

- For å være ærlig: Det er ikke noe av det vi melder av reformer som vil komme som den helt store overraskelsen. Alle medlemslandene er godt orientert om hva som er britenes forventninger, og man er samtidig klar over at det blir vanskelig. Dette er ikke reformforslag som bare kan vinkes gjennom, og der det bare er å skrive under på den stiplede linjen, sier diplomaten.