Norske kommuner vil bli klokere i EU

–Det er stor variasjon i hvordan og i hvor stort omfang kommuner og fylkeskommuner deltar i EU-programmer. Mange ser EU-programmene som en mulighet for å styrke sin internasjonale profil og gjøre seg attraktive for arbeidstakere. Andre ser mulighet for å tilegne seg kompetanse som språk og innsikt i andre lands erfaringer, sier Åse Erdal som leder KS Brusselkontor til regjeringen.no.

Hun skal følge undersøkelsen, som startet etter påske, og som nå gjennomføres av Norsk institutt for by- og regionforskning, NIBR.

Fylkeskommunene mest aktiv

Foreløpige tall viser at mellom 150-190 norske kommuner deltok i et eller flere EU-program i perioden 2007-2013. Tilsammen var kommunene og fylkeskommunene med i rundt 1000 prosjekter.

Det ser ut til at fylkeskommunene er involvert i langt flere EU-programmer hver enn det kommunene er. Noen kommuner deltar i relativt mange EU-prosjekter. Blant disse er både store og små kommuner. KS håper å få svar på hvorfor noen små kommuner er såpass aktive, mens andre og større kommuner ikke er det.

-Hvorfor er det slik? Hvilken motivasjon har de som søker? Hvordan kan vi bli bedre? Dette er spørsmål vi ønsker å få svar på, sier hun.

2.5 milliarder kroner

Norge bidrar økonomisk til det europeiske samarbeidet på flere måter enn gjennom EØS-midlene. EØS-midlene utgjør i alt 1788,5 millioner euro for perioden 2009-14. Norges andel utgjør omlag 97 prosent, mens våre EFTA-partnere Island og Liechtenstein står for resten av bidraget. Det årlige bidraget fra Norge er 347 millioner euro.

Mens EU-landenes deltakelse i programsamarbeidet og byråene dekkes gjennom EUs fellesbudsjett, beregnes Norges og de øvrige EFTA/EØS-landenes bidrag vanligvis på grunnlag av vårt brutto nasjonalprodukt i forhold til BNP for alle de 28 medlemslandene i EU. I 2010 var denne BNP-faktoren på 2,52 prosent. Grovt sett kan man si at for hver 100 euro som medlemslandene bidrar til et EU-program eller byrå som vi ønsker å være med i, så skyter Norge inn omlag 2,5 euro.

Norges bidrag til vår EØS-programdeltakelse og byråsamarbeidet var i 2013 på om lag 296 millioner euro, hvorav to tredeler går til forskningsprogrammet. I tillegg bidrar Norge med om lag 200 millioner kroner årlig for den norske deltakelsen i INTERREG som både finansieres over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og gjennom bidrag fra fylkeskommunale, kommunale og private aktører som deltar i prosjektene.

Ut over dette betaler Norge et årlig bidrag til Schengen-samarbeidet, som også inkluderer  grensekontrollbyrået Frontex.

Men mye av overføringene hentes altså tilbake til Norge gjennom norsk deltakelse i de ulike programmene. Samtidig gir deltakelse i EU-prosjekter norske studenter, forskere, organisasjoner, institusjoner og myndigheter tilgang til verdifull kunnskap og nettverk utenfor landets grenser.

De største nettobidragsyterne var i 2009 Tyskland (6,36 milliarder euro), Frankrike (5,87 milliarder euro) og Italia (5,06 milliarder euro). Også land som Danmark og Finland er nettobidragsytere med nettobidrag på henholdsvis 0,97 og 0,54 milliarder euro.

KS håper at undersøkelsen er klar i november.

EU-programmer i perioden 2007 - 2013 som Norge har deltatt i:

Forskning og teknologi

EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling

Skal gjøre EU til verdens ledende forskningsområde, fremme og investere i avansert forskning i verdensklasse.

EU-programmet Galileo

Skal etablere et sivilt satellittnavigasjonssystem som vil virke sammen med det amerikanske GPS-systemet. Består av 30 satellitter og vil gi bedre tilgang til satellittsignaler i områder hvor det i dag er dårlig dekning, særlig i nordområdene.

Helse

EUs helseprogram

Skal supplere, støtte og tilføre verdi til den politikken medlemsstatene fører, og bidra til økt solidaritet og velstand i EU ved å beskytte og fremme menneskers helse og sikkerhet.

EUs program for narkotikaforebygging og informasjon

Skal forebygge og redusere avhengighet og skadevirkninger ved bruk av narkotiske stoffer.

Informasjonssamfunnet

EU-programmet Sikrere internett

Skal fremme sikker bruk av internett og annen kommunikasjonsteknologi blant barn og ungdom. Programmet skal også motvirke ulovlig og skadelig innhold.

EUs program for samvirkeløsninger for europeisk offentlig forvaltning (ISA)

Skal støtte samarbeidet mellom europeiske offentlige forvaltninger ved å legge til rette for effektiv elektronisk kommunikasjon over landegrensene og på tvers av sektorer

Innovasjon

EUs program for konkurranseevne og innovasjon (CIP)

Skal fremme konkurranseevnen til europeiske bedrifter, særlig små og mellomstore. Støtter innovasjonsaktiviteter, gir bedre tilgang til finansiering.  

Kultur og media

EUs kulturprogram

Skal fremme et felleseuropeisk kulturområde gjennom støtte til utvikling av kulturelt samarbeid mellom kunstnere, kulturarbeidere og kulturinstitusjoner.

EU-programmet MEDIA 2007

Skal bevare og styrke det europeiske kulturelle mangfoldet og den kinematografiske og audiovisuelle arven.

MEDIA Mundus

Et internasjonalt samarbeidsprogram som skal styrke de kommersielle og kulturelle båndene mellom den europeiske audiovisuelle industrien og filmskapere i tredjeland.

Regionalpolitikk

EU-programmet Interreg

Skal fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. prosjektene.

Samferdsel

EU-programmet Marco Polo II

Skal fremme et mer miljøvennlig godstransportsystem.

Sivil krisehåndtering

Samordningsmekanismen for sivil beredskap og krisehåndtering

Skal støtte og supplere medlemslandenes nasjonale beredskap.

Sosialpolitikk og forbrukerbeskyttelse

EU-programmet Daphne III

Skal forebygge og bekjempe alle former for vold som finner sted offentlig og privat mot barn, ungdom og kvinner.

EU-programmet for forbrukerpolitikk

Skal bidra til beskyttelse av europeiske forbrukere.

EU-programmet for sysselsetting og sosial solidaritet (PROGRESS)

Skal finansiere aktiviteter rettet mot å styrke kunnskap og forståelse for sysselsetting, sosial beskyttelse og integrasjon, arbeidsliv, ikke-diskriminering og likestilling.

Statistikk

EUs statistikkprogram

Skal dekke produksjon og forsyning av statistiske produkter og tjenester til brukerne.

Utdanning og ungdom

EU-programmet Aktiv Ungdom

EUs ungdomsprogram for ikke-formell læring.

EU-programmet for livslang læring (LLP)

Skal bidra til økt utveksling, samarbeid og mobilitet mellom utdanningssystemene i Europa.

Programmet Erasmus Mundus II

Skal bidra til å styrke kvaliteten og attraktiviteten til europeisk høyere utdanning og samarbeid med tredjelands høyere utdanningsinstitusjoner.