Medisin mot ledighet

«Må vi gi opp drømmen?» spør Dagsavisen på forsiden i dag. Ifølge SSB er nå 127 000 uten arbeid. Snart kommer titusener av flyktninger inn på statistikken. Vi beveger oss mot en ledighet som er større enn i Tyskland og USA.

Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret, sier at arbeidsledigheten i stor grad er avhengig av hva myndighetene vil tillate. Han mener politikeren har virkemidlene som trengs for å unngå høy arbeidsledighet.

Det blir for enkelt. Arbeidsledigheten skyldes for en stor grad nedgangen innen olje og gass. Oljeprisen kan ikke politikerne gjøre noe med. En kan legge opp til noen få tusen tiltaksplasser, gi støtte til omskolering og sette i gang offentlige prosjekter som kan sysselsette mange. Dette legges det opp til i nest års budsjett. Ap vil bruke noe mer penger på dette, men denne typen tiltak hjelper i liten grad på den økende arbeidsledigheten. Det beste virkemiddelet er lavere lønninger som kan styrke næringslivets konkurranseevne. Den sterke oljedrevne lønnsveksten vi har opplevd de siste 10-20 årene, har heldigvis stanset opp. Men det har skjedd lovlig seint. Statoil sliter med for høye kostnader sammenliknet med andre oljeselskaper. Det er kostbart å utvinne olje og gass fra norsk sektor på grunn av de høye kostnadene. Bransjen må selv løse sine problemer. Det er lite politikerne kan eller bør gjøre.

Høye lønninger

Det høye lønnsnivået i Norge skaper stor arbeidsledighet. Lønnsnivået kan heller ikke politikerne gjøre all verdens med.

Anne-Kari Bratten peker på at om kvinnene jobbet i gjennomsnitt 34 timer hver uke, og ikke 31 som i dag, ville det representere en verdiskaping på 2300 milliarder kroner

Politikerne har i årevis snakket om at flere trygdede må inn i arbeidsmarkedet. Resultatene er magre. En forsøker nå med å øke tilskuddene til arbeidsgivere som ansetter folk de er usikre på. Dette kan nok føre noen flere inn i arbeidslivet.

Regjeringen har åpnet for midlertidige ansettelser. Det er for tidlig å si noe om dette vil bidra til å få flere i arbeid.

De politikerne kan gjøre noe med, er å legge forholdene til rette for god og effektiv utnytelse av arbeidskraften. I regjeringens produktivitetsmelding pekes det på at vi må arbeide mer for å sikre dagens velferdsordninger. Administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten, konkretiserer hva dette betyr i Dagens Næringsliv. Hun peker på at kvinners sykefravær er 70 prosent høyere enn menns og at 40 prosent av kvinnene jobber deltid. Om kvinnene jobbet i gjennomsnitt 34 timer hver uke, og ikke 31 som i dag, ville det representere en verdiskaping på 2300 milliarder kroner. Om utdannelsen ble gjort unna på et år kortere tid og man jobbet et år lenger før en pensjonerer seg, representerer det en verdiskaping på 1450 milliarder kroner i nåverdi.

Bratten mener arbeidsmiljøloven må endres for å kunne oppnå dette. Det må for eksempel være mulig å jobbe noen 10 eller 12 timer dager mot å ta fri en hel dag, for eksempel. Hvis folk får større valgfrihet i samråd med arbeidsgiver, vil de kunne jobbe mer.

Innen helse og omsorg hvor behovet for arbeidskraft vil øke dramatisk det neste tiåret, vil slike tiltak være meget virkningsfulle. Strømmen av flyktninger har alt ført til at behovet for fleksibilitet på flere område har økt. Politikerne bør ta fatt i utfordringene med en gang.

Redusert arbeidstid

Fra arbeidstakerhold tas det til orde for at tiden er kommet til å velge redusert arbeidstid framfor økt lønn. Samfunnsøkonomisk vil ikke dette være noen krise. Men det vil være en krise for de sektorer som vil ha behov for økt arbeidskraft. Hvis vi skulle ende med redusert arbeidstid, vil det være enda viktigere med den fleksibiliteten Bratten etterlyser.

Medisinen mot økt arbeidsledighet er lavere lønnsvekst, større frihet til individuelle arbeidsordninger, kompetansetiltak som kan kvalifisere flere til å ta arbeid i de sektorer der det er behov for økt arbeidskraft og utvidede støtteordninger for trygdede som vil prøve seg i jobb.

Hvis ordningen med midlertidige ansettelser knyttes til trygdede og flyktninger, vil flere kunne komme seg inn i arbeidslivet.

Om skattelette er et velegnet virkemiddel for å få flere i arbeid, er usikkert. Regjeringen mener det, men problemet er ikke at bedrifter tynges av høyre skatter. Det er viktigere at det gjøres fortgang i arbeidet med å fjerne etableringshindre og unødvendig byråkrati. Det et ofte det som hindrer folk i å starte ny virksomhet eller at eksisterende virksomhet ekspanderer.

Markedet alene er ikke i stand til å stable på beina all den nyskaping og innovasjon som trengs. Derfor bør Innovasjon Norge gis muskler som gjør dem i stand til å bidra med å løfte fram nysatsinger som burde ha livets rett.