Matbanker reduserer matsvinn

Det er Nordisk ministerråd som har bestilt rapporten Food Redistribution in the Nordic Region - Experiences and results from a pilot study. I rapporten fremkommer det at tre millioner måltider basert på overskuddsmat ble servert i nordiske land i 2013, enda det bare finnes tre "offisielle" matbanker i regionen.

Studien dokumenterer også viktigheten av lokal redistribusjon av mat direkte fra forhandlere og matprodusenter til bistandsorganisasjoner.  Mens de tre matbankene serverte rundt 1,6 millioner måltider, anslås det at direkte redistribusjon bidro med minst 2-3 ganger så mye. 

Dette er den første nordiske studien om redistribusjon av mat og en av svært få systematiske studier av matredistribusjon i Europa.  Nasjonale pilotstudier er gjennomført i Finland, Sverige, Danmark og Norge og omfatter både matbanker og lokal redistribusjon. 

Stort problem

I fjor kastet Norge 361 000 tonn mat fra matindustri, handel og forbruker til en verdi av ca. 18 mrd. kroner. I USA, hvor svinnet har økt med 50 % siden 1974, blir halvparten av det som dyrkes kastet. Globalt nærmer det seg 50 prosent. Men nå har matindustrien våknet. 60 000 tonn fra matindustrien, 2 000 tonn fra grossistleddet, 68 000 tonn fra butikkleddet og 231 000 tonn hos forbrukerne. Det er ifølge Østfoldforskning de nakne fakta som fremkommer i rapporten Matsvinn i Norge 2013, skrevet på bestilling av organisasjonen Matvett. De har satt i gang ForMat-prosjektet, som er næringslivets egen satsing for å redusere matsvinn. Målet er en reduksjon på 25 prosent innen 2015.

I følge FN-beregninger må verdens matproduksjon øke med 60 % innen 2050 for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Det stiller oss overfor store og alvorlige utfordringer, samtidig som miljøet og klimaet trues. Men mer informasjon gir høyere kunnskap, bedre bevissthet – og på sikt mer handling.

I følge FN-organisasjonen UNEP (FNs miljøprogram) er det Asia og Fjerne Østen som produserer mest matavfall, hvor den industrialiserte delen av Asia lager dobbelt så mye matavfall (28 %) som Europa (14 %) og USA (14 %).   

I Danmark har organisasjonen Stop Spild av Mad klart å sette matsvinn på dagsorden i den danske offentlighet, og er nå tilstede på festivaler og andre større arrangementer. Ved fjorårets Roskilde Festival samlet de inn nærmere 25 tonn mat, som både ble gitt videre der maten ikke var brukt og gjenvunnet som et nytt produkt. 

I Europa er det 257 registrerte matbanker som kobler sammen bedrifter som har overskudd av mat, med bistandsorganisasjoner som bruker overskuddsmat til å servere måltider til mennesker som trenger det. Matbanker klassifiseres juridisk som næringsmiddelforetak, og må tilfredsstille alle krav til matsikkerhet og reguleringer som er harmonisert på EU-nivå.  Den nye studien gir et overblikk over hvordan reguleringene praktiseres i de nordiske landene når det gjelder redistribusjon av mat. 

Redistribusjon av mat har et stort, uutnyttet potensial i alle de nordiske landene, og et oppfølgingsprosjekt under Nordisk ministerråd vil se på dette. Prosjektet vil involvere matbankene, matsikkerhetsmyndighetene og forskningsinstitutter. 

Matsvinn påvirker også klimaet, gjennom utslipp i forbindelse med produksjon, foredling, transport og omsetning. Matavfall som havner på søppelfyllinga produserer også store mengder metan, som er 20 ganger mer skadelig for atmosfæren enn karbondioksid. Det har ført at stadig flere myndigheter tar organisert kompostering på alvor – som har vært gjort i Kristiansand i lang tid og Oslo begynte med for to år siden. San Francisco har satt som mål å bli kvitt alt matavfall som havner på fyllinga innen 2020.