EU lyktes ikke med omfattende avtale om flyktninger

Det var liten utvikling å spore i det EUs innenriksministre møttes til rådsmøte i Brussel mandag. I stedet for den omfattende planen for obligatorisk relokalisering av flyktninger som blant andre kommisjonspresident Jean-Claude Juncker ønsket seg landet man på en langt mindre ambisiøs plan om relokalisering av 40.000 flyktninger som per i dag befinner seg i Hellas og Italia. Dette var i realiteten lite annet enn en bekreftelse av det ministerne allerede var blitt enige om i juli. Samtidig ble ministerne ”i prinsippet” enige om en relokalisering av 120.000 flyktninger, så fremt dette foregår på en frivillig basis. Håpet er å kunne vedta forslaget fra Kommisjonen på det neste innenriksministermøtet 8.oktober, og følgelig er detaljene rundt kvoter og praktiske detaljer knyttet til relokaliseringen skjøvet fram til dette møtet.

- Det er i prinsippet en enighet som støttes en av lang rekke av landene. Det gir en basis som vi kan fortsette arbeidet på, sier leder for rådet, Luxembourgs innenriksminister Jean Asselborn.

– En kriseløsning

Leder for LOs Brussel-kontor, Knut Arne Sanden, har fulgt EU-politikken lenge. Han er ikke imponert over det ministrene fikk til under mandagens møte, og kaller det hele ”en kriseløsning”.

– Dette er bare en kriseløsning, og det vil bli flere. Flyktningkrisen avslører klarere understrømmer som har vært der en tid, og som ble tydeligere etter EU-utvidelsen i 2004, sier han.

Særlig peker han på at mange av de østeuropeiske landene som ble medlemmer av EU i 2004, som et ledd i det man kaller ”østutvidelsen”, hadde andre ambisjoner for sitt medlemskap enn det de opprinnelige medlemmene av det europeiske fellesskapet hadde.

– De nå ikke lenger så nye medlemslandene har grunnleggende vært interessert i det indre marked og de økonomiske fordeler dette kan gi. Solidaritetstanken er mindre framtredende her enn i de første medlemsstatene, hvor dette har vært en del av en europeisk ideologi, mener han.

Øst-Europa med nøkkelen

Ifølge flere diplomatkilder blant annet Politico har snakket med var det en større diskusjon mellom Frankrikes Bernard Cazeneuve og Slovakias Robert Kalinak, begge innenriksministre, som vanskeliggjorde en større avtale under mandagens rådsmøte. Slovakia har, sammen med flere andre østeuropeiske land, vært tydelige motstandere av at hvert land skal få en kvote med flyktninger som skal relokaliseres fra Italia og Hellas. Også i forkant av mandagens møte var Kalinak tydelig på at han mente hele diskusjonen om å gjøre kvotene obligatoriske var et sidespor.

- De siste ukene viser at kvoter ikke fungerer. Det er ikke sånn at man kan tvinge flyktninger til å oppholde seg i noe land, og derfor vil det være vanskelig for oss å gå inn for obligatoriske kvoter for relokalisering, er hans tydelige beskjed til sine ministerkolleger.

På direkte spørsmål svarte Kalinak at Slovakia ikke har gjeninnført grensekontroll, slik landet de siste dagene har blitt anklaget for. Dette ville innebære et brudd på landets forpliktelser etter Schengen-avtaleverket.

– Jeg vil gjøre det helt klart at Slovakia ikke har gjeninnført noen grensekontroll, slik Schengen-reglene definerer det. Det vi har gjort er å sørge for en større polititilstedeværelse på grensen, for å arrestere menneskesmuglere, sier han.

Liten optimisme

Sanden har liten tro på at flyktningkrisen, til tross for et eventuelt positivt vedtak under 8.oktober-møtet, vil løses med det første.

– Flyktningkrisen vil vedvare så lenge krisene fortsetter, så dette vil bli et vedvarende problem på toppen av en finanskrise som ennå ikke er over. Europa går vanskelige tider i møte, og spenningene internt i EU vil fortsette å vokse, spår Sanden.

Heller ikke Nei til EU-leder Kathrine Kleveland har noen tro på at Junckers plan om obligatoriske relokaliseringskvoter vil bli en realitet med det første.

– Dette kommer an på hvor mange flyktninger en slik avtale omfatter. Og det synes ikke sannsynlig med en slik avtale for et høyt antall, siden man heller ikke kom til enighet om en mer ambisiøs avtale på mandag. Forhandlingene tilsier at det ikke er sannsynlig med et generelt system uavhengig av samlet antall, sier hun.