Lykketreff

Det gjelder å stå riktig plassert når lykken treffer. Litt flaks skal man ha.

– En gang fikk jeg en uventet arv som gjorde det mulig for meg å sitte med huset etter et samlivsbrudd. Det føles av og til som om jeg har noen hjelpere som er der for meg når jeg trenger det, sier Katharine. Denne damen har også hatt hellet med seg i forretningslivet og har gjennom åtte år bygget opp Smart Bemanning på Vestlandet med 300 aktive vikarer. Omsetningen ble doblet i fjor og landet på over 31 millioner kroner. Det er først og fremst sykepleiere, hjelpepleiere og annet helsepersonell som har gjort Smart Bemanning til en suksess. Litt av hemmeligheten er at vikarene får bedre betalt enn de fast ansatte hos innleier.

Det er rundt 60 selskaper som leverer vikartjenester til Bergen kommune. Fordi Smart Bemanning betaler sine vikarer bedre enn konkurrentene, er de såpass dyre at kommunen ikke kunne gå inn på en rammeavtale. Til tross for dette ble Smart Bemanning den nest største leverandøren av vikarer til kommunen i 2010 og størst i 2011.

– Forklaringen er vår fleksibilitet og tilgjengelighet, døgnet rundt. Vi er der når kunden trenger oss som mest. Å levere enkeltvakter er selvsagt ikke det mest attraktive man kan drive med, men ofte er det akkurat det som kunden er på jakt etter og da er vi gode på å levere. For vikarene medfører jobben en del ulemper som bedre lønn kompenserer for, sier Katharine.

Pappajente

Hva skaper en gründer som Katharine? Damen er en forundringspakke av egenskaper. Heng med og finn ut mer.

Bare et år gammel opplever Katharine at moren dør av en uforklarlig sykdom. Oppveksten blir derfor preget av faren som løfter jenta frem, en som har stor tro på henne. Mannen er kapteinløytnant i sjøforsvaret, med betydelig krav til presise avtaler, respekt for innetider, strenge rammer og er en som har ubegrenset med kjærlighet på lager.

Å være elsket gir selvtillit. Katharine har eldre søsken, men har ofte følt seg som et enebarn som går sine egne veier. Konkurranseinstinktet er sterkt. Jenta spiller fotball, står på nedoverski og klatrer høyest av alle i trærne. Samtidig er hun litt over gjennomsnittlig søkende og interesserer seg for horoskoper, spåkoner, tarotkort og mangt og meget av det uforklarlige i verden. Hun er opptatt av dyrs velferd, økologi, sunne grønnsaker og kommunisten Torstein Dahle. Noe av dette får henne til å stemme på Rød Valgallianse (RV) og senere Sosialistisk Venstreparti (SV), og dessuten til å begynne på Steinerskolen på gymnaset. Det siste blir et sjokk.

– Særlig håpløs var jeg i korsang. Jeg pleide å stille meg opp ved siden av noen som sang høyt og fint, mens jeg selv laget så lite lyd som mulig.  Vi hadde også noe de kalte for «bevegelser» (Eurytmi).  Istedenfor dans så skulle vi bevege oss etter dikt og musikk, for eksempel å danne bokstaver med kroppen. Jeg fikk lite ut av det. Det gikk ikke alltid så bra i kunstneriske fag som maling eller sløyd.

– Vi skulle for eksempel lage noen konvekse og konkave former. Men jeg visste ikke hva konvekse og konkave former var, så jeg laget derfor bare noe som jeg hadde lyst til å lage. Og da husker jeg at læreren skrev at «Katharine føler seg fri fra begrensninger».

– Har du fortsatt med å føle deg fri fra begrensninger?

– Jeg har aldri vært kreativ i betydningen «å strekke regelverket». Lover og regler er jeg streng på at skal følges. Det er svært viktig at våre ansattes rettigheter blir ivaretatt. Vi har lønnet over tariff siden vi startet i 2004. Jeg er opptatt av hvordan vi faktisk kan la våre ansatte få bedre vilkår.

– Å starte en bedrift er ofte veldig kreativt i seg selv. Man må hele tiden lære nye ting og lete etter nye løsninger som skal fylle behov. Hvis jeg skal trekke frem noen råd til andre grundere vil et være å få seg et profesjonelt styre. Jeg har vært så heldig å ha med meg en gjeng med veldig kompetente mennesker, som har hatt stor tro på meg og mine ideer. Som grunder i en tidlig fase har man ikke økonomi til å betale for et profesjonelt styre. Da må man være oppfinnsom, og kanskje lage avtaler hvor de får en del av utbytte dersom man lykkes. Jeg tror at det som ofte stopper oss kvinner fra å starte for oss selv er at vi føler at vi må ha full kontroll over alt vi trenger å vite før vi starter opp. Noen ganger må man bare tørre å hoppe i det. Man lærer mye verdifullt underveis. I helsevesenet er det stor forskjell på kvinner og menn. Kvinner føler at de må ha lang erfaring og utdannelse innen ledelse før de tør å søke en lederstilling. Nyutdannede menn har ofte mindre hemninger, går rett på og søker lederstillinger med en gang.

Lokalkunnskap

– Som sykepleier jobbet jeg selv i et bemanningsfirma og oppdaget at vikarer ofte manglet lokalkunnskaper og derfor ikke var så godt forberedt som de burde være. Dette har jeg rettet på i egen bedrift. Vi har laget et system der alle vikarer får oppdatert informasjon om arbeidsplassen de kommer til. Det er informasjon om alt fra veibeskrivelse til hvordan for eksempel et sykehjem er organisert, dets særegenheter. Dette er viktige detaljer som brann og evakuerings-rutiner, hvor akuttutstyr er plassert og annet. Vi sier også til våre vikarer at det er ikke tilstrekkelig at du har lest sjekklistene våre. Du skal også gjennomgå dem når du kommer på jobb, sjekke at viktig utstyr står der de skal stå, osv. Vi opplever at vikarene er veldig sugen på å få denne informasjonen. Jeg sier også at hvis det er noe viktig du lurer på så kan du ringe meg når som helst på døgnet. Vi skal være tilgjengelig. Hele tiden.

– Jeg har hørt noen ganger folk si at «det kan da ikke være penger i det du driver med, Katharine». Å levere en og en vakt, er liksom dårlig butikk. Da svarer jeg at det er penger i å imøtekomme kundens behov. Å hjelpe dem når de virkelig trenger det. Når de ringer på kort varsel fordi nattevakten er blitt syk. Det er da vi er viktigst. Uten oss går ikke hjulene rundt. Hvis vi ikke tok enkeltvakter, så var vi ikke mye å skryte av. Jeg skulle gjerne sett flere som var mindre opptatt av å få så mange rammeavtaler som mulig og mer opptatt av kundens behov.

Arbeidsmiljøloven

– Lever du godt med dagens arbeidsmiljølov?

– Jeg syns det burde være mulig å jobbe mer enn dagens regler tillater. Det burde vært tillatt med Nordsjøturnus, å gå opptil 48 timers uke, for så å avspasere. Men, jeg vil ikke ha vikarer som kommer trøtte på jobb. Jeg kjenner til eksempler på folk som velger å omgå regelverket ved å sjonglere med flere arbeidsgivere og slik jobbe mer enn det som er fornuftig. Overfor slike setter jeg ned foten og sier nei, sier Katharine. Da Adecco-saken ruller over landet i 2011 rykket Katharine ut i Bergens Tidene.

– Vi ba om å bli kontrollert av kommunen og ble tatt på ordet. Det kom tre representanter på befaring. Konklusjonen ble: «Det er ikke funnet avvik eller kritikkverdige forhold knyttet til Bergen Helsevikar sin drift», sier Katharine.

– Det er like viktig at vi har fornøyde vikarer som at vi har fornøyde kunder. Først da er vi fornøyd, legger hun til.

– Uvanlig bedriftsleder

Hver dag sitter Katharine og jobber tre timer i bilen, frem og tilbake fra jobben i Sandviken i Bergen og ut til huset på Sotra. Her forelsket hun seg i himmel og hav. I sjøen utenfor Sotra dykker hun av og til henter opp middagsmat. Hun eksperimenterer også med planter i drivhuset i hagen og vil hele tiden prøve nye ting.

– Jeg er nok en litt uvanlig bedriftsleder, sier hun og ler.

– Du har stemt RV og SV som er steinharde i mot konkurranseutsetting?

– Ja, men det var av andre grunner enn næringspolitikken. Nå er jeg nærmest Arbeiderpartiet. Jeg skulle gjerne sagt til RV, Sykepleierforbundet og andre at det er merkelig at de ikke kan se alt det positive som skjer i privat sektor. Å være i mot private bedrifter av prinsipp på bekostning av sine egne kjernetroppers interesser er jo mildt sagt merkelig. Jeg skulle gjerne vist dem mitt selskap og det vi står for. Motkreftene til tross; jeg er overbevist om at bemanningsbransjen kommer til å bli en stadig viktigere del av helsevesenet.

– Er det ikke sløsing med ressurser at blant fast ansatte sykepleiere så jobber nær 7 av 10 deltid?

– Det kan du si, men for sykepleiere er det nok slik at de fleste velger å jobbe deltid etter eget ønske. For ufaglærte er nok andelen ufrivillig deltid større og det gir en rekke utfordringer. Det er uverdig å ha et system der folk på ufrivillig deltid blir nektet boliglån.  De ufaglærte burde man med andre ord gjøre mer for. Dette er et ressursspørsmål. En viktig del av svaret ligger i å endre stillingsbrøkene i det offentlige.  

– Du brenner for å gjøre helsevesenet bedre?

– Etter at jeg var ferdig med utdannelsen i Norge var jeg i forebyggende praksis i Vietnam på en fødeklinikk der. Det ga meg et litt annet syn på helsevesenet. Jeg så hvor bra vi egentlig har det på norske sykehus, samtidig som det slo meg hvor mye flinkere familiene i Vietnam, og gjerne ellers i Asia, er til å stille opp, og ta vare på sine nærmeste. For dem var det helt utenkelig å sende foreldrene bort på hjem når de ble gamle.  Samtidig vil jeg understreke at det ikke står så dårlig til på sykehjemmene i Norge som enkelte vil ha det til.

– Når det er sagt så drømmer jeg om å drifte et sykehjem. Jeg tror man kunne fått til bedre og mer variert mat, bedre opplevelser, bedre teknologi og mer personlig kontakt enn det mange eldre opplever i dag. Da sykehjemmet på Ravnanger og Kleppestø var ute på anbud for en tid siden, så søkte vi om å få ansvar for driften. Men vi hadde ikke nok erfaring og nådde derfor ikke opp. Vi planlegger å bygge opp kompetanse og komme sterkere tilbake.  Vi har fått konsesjon til å levere brukerstyrt personlig assistanse (BPA), og vi har syslet litt med tanken på å starte bedriftshelsetjeneste, så det er mange planer som er i utvikling, sier Katharine og trekker pusten. Ordflommen stopper i noen sekunder. Det blir derfor merkelig stille, et øyeblikk, i Bergen.

Dette intervjuet er tidligere publisert i boken «Kvinnelige gründere forteller» av Baard Fiksdal, utgitt av NHO Service. Gjengivelsen har forfatterens tillatelse. Hele boken kan bestilles eller lastes ned via NHO Service sine nettsider.