Lundestad lover ærlig Nobel-historie fra innsiden

– Dette er den første boken som er skrevet av noen innenfor systemet som ikke bare presenterer det offisielle bildet, reklamerte Lundestad da han snakket om boken «Fredens sekretær» hos Kagge forlag onsdag.

– Jeg respekterer statuttene for Nobelstiftelsen – jeg refererer ikke hvem som mente hva på komitémøtene. Alt det andre må det være lov til å skrive om, sier mannen som var Nobelkomiteens sekretær i 25 år til NTB.

– Jeg forsøker å fortelle det slik det var. Det fortjener leserne, og det fortjener vi i en tid som legger mye større vekt på åpenhet enn vi har gjort tidligere.

Boken lanseres etter planen 17. september.

– Godt samarbeid

Lundestad slamret etter manges mening døren vel hardt igjen etter seg da han gikk av som komitésekretær i fjor høst. Han kritiserte blant annet manglende kunnskaper og engelskferdigheter hos komitémedlemmer og tok til orde for at tidligere utenriks- eller statsministere ikke bør sitte i komiteen.

Det siste ble tolket som en kritikk av komiteens daværende leder Thorbjørn Jagland, som komiteen selv i fjor høst byttet ut med Kaci Kullmann Five.

Lundestad opplevde totalt seks ulike komitéledere i sin tid som sekretær og lover at alle vil få sine portretter i boken.

– Til noens overraskelse vil jeg hardnakket hevde at samarbeidet med alle seks har vært meget godt. Nyansene får du i boka, sier han, og er ikke redd for å bli oppfattet som illojal.

– Hvis jeg først skal skrive om Den norske Nobelkomité, må jeg skrive om de sentrale personene i denne prosessen.

– Ingen åpenbare feil

I boken gir Lundestad også en vurdering av de 25 fredsprisene som ble delt ut i hans tid som sekretær. Han forteller inngående historiene om prisvinnerne og deres tid i Norge under prisutdelingen.

– Etter min mening er det ingen åpenbare feil. Men det er selvfølgelig priser som kan diskuteres, ingen har jo et perfekt rulleblad. Jeg gjennomfører en diskusjon av dette i boka, sier Lundestad.

Han mener ellers det har «gått veldig bra med fredsprisen».

– Den har aldri hatt en sterkere posisjon enn i dag. Det har mye med den geografiske spredningen av prisen å gjøre.

Fare for uavhengighet

Den mest alvorlige trusselen mot fredsprisens uavhengighet er verken kunnskapsløse komitémedlemmer eller omstridte priser, men de institusjonelle rammene, ifølge Lundestad.

– Det er visse institusjonelle ting – som at svensk lovgiving på en måte plasserer Nobelstiftelsen og Nobelkomiteen under den svenske länsstyrelsen. Dette høres veldig teknisk ut, men dette ser jeg på som den største faren for prisens uavhengighet, sier han, og legger til:

– Hvis ikke dette håndteres på riktig måte, kan det gå galt. Det er ikke et svensk organ som skal kunne overprøve avgjørelser truffet av Den norske Nobelkomité.

Nobelstiftelsen ledes av et styre som har sitt sete i Stockholm.