Rune Forsberg i Hval Sjokoladefabrikk ga ansikt alle småbedriftene som blir avvist av de store matvarekjedene. Lønte det seg for ham?
Hval Sjokolade
Litt himmel eller helvete
– Vi har hatt en fin oppsving på de stedene vi var før tv-programmet. Vi har også kommet inn på nye steder og fått bra salg der, sier Rune Forsberg. Han er leder og største eier av Hval Sjokoladefabrikk i Sandefjord.
Forsberg forteller at de har fått innpass i 115 nye Meny-butikker, Buskerud, Oslo, og Akershus.
– Rema 1000 åpnet bare seks butikker for oss, fem i Sandefjord og en i Stokke. Der er vi bra dekket fra før. De sier det er en start, og så får de se videre. Sandefjord er neppe stedet og teste ut Hval på siden vi er så godt dekket der fra før. Da var det mer realt av Meny å ta oss inn i andre områder.
Meny har tatt inn tre varianter fra Hval, nougat, marsipan og ren melkesjokolade.
I bøtter og spann
– Hvordan går salget?
– I bøtter og spann. Selv i sommer, som er lavsesong for sjokolade, selger vi bra. Først fra september og ut året får vi den virkelige testen. Den perioden står for to tredeler av salget. Og høsten ser bra ut. Europris og Nille øker ordren betydelig fra i fjor. De regner tydeligvis med godt salg utover høsten, og de teller mest. Det er deres salg som har holdt liv i Hval.
Forsberg forteller at fabrikken har god kapasitet. Før 2014 hadde salget en fallende trend. Nå er de tilbake til 2014-nivået. Han håper de er på track igjen og at det vil fortsette oppover.
Forsberg poengterer at han har mange færre kanaler enn før i forsøkene på å komme inn i matvarekjedene. En kjede kontrollerer flere underkjeder. For eksempel er både Meny og Kiwi kjeder inn under NorgesGruppen. (Under)kjedene hadde egne innkjøpssjefer før, selv om de samarbeidet på grossistsiden. Nå er dette sentralisert, ifølge Forsberg.
– Før hadde jeg 23 innkjøpssjefer jeg kunne forsøke å selge til. Nå har jeg tre. Det blir litt himmel eller helvete. Jeg er glad for at kjedene nå slipper oss inn, sier han.
Han håper at Coop og ICA også kan ta seg tid til å vurdere Hval når de er ferdig med det verste fusjonsarbeidet.
Sosiale medier
Hval ble diskutert på sosiale medier da diskusjonen i etterkant av Brennpunkt-påstandene var på det heteste. Markedsføringsprofessor Tor W. Andreassen sa til Aftenposten at forbrukeren ser på Hvals kamp mot gigantene som Davids kamp mot Goliat. De tar parti med den lille. Han spådde store markedsmuligheter for Hval etter programmet.
– Vi ga nok de små bedriftene som skvises av kjedene et ansikt. Det ble mye oppmerksomhet for en bedrift med 10 ansatte, sier Forsberg.
Han forteller at antall følgere på bedriftens Facebook-side spratt opp fra 700 til 24.000 i løpet av få dager. Tallet øker fortsatt.
– Sosiale medier gjør det lettere å komme til uttrykk enn før, sier han.
På Facebook-sidene informerer bedriften om hendelser og nyheter om sjokolade. Forsberg sier at de bevisst ikke overdriver kommersielle fremstøt.
Bedriften fikk i full fart snekret sammen et tilbud for kjøp av sjokolade over nettet for å utnytte medieoppmerksomheten.
– Det er bra trøkk på nettsalget ennå, men vi ønsker først og fremst å selge gjennom kjedene. Jeg tviler på at nettsalget kommer til å overstige fem prosent av omsetningen, sier Forsberg.
Salget over nettet følger bosettingen. Kanskje er utkantstrøk litt overrepresentert, ifølge Forsberg. En bivirkning han har oppdaget er at det er lett å teste nyheter gjennom nettsalg. Det er greit for forbrukerne å prøve noe nytt når det bare koster 10 kroner.
– Terskelen vår for å lage nye varianter er derfor blitt lavere, sier han.
Nordangro og Staples er blant Hvals kunder. Dette er bedrifter som forsyner næringslivet med kontormateriell av ulikt slag, inklusiv litt godt til møterom og resepsjoner. De er ifølge Forsberg flinke til å ønske seg nyheter, og har derfor vært viktige for Hvals utvikling av nye sjokolader.
– De har stimulert oss til å la fantasien gå og utvikle nyheter, sier Forsberg. Fabrikken har i dag 25 ulike sjokolade- og marsipanprodukter.
Tre fisk
Forsberg gikk tidlig hjem fra jobb denne varme sommerdagen. Sommerferie skal han ikke ta, sier han.
– Det er så mange andre kolleger som skal ha ferie. Jeg tar heller vårferie i utlandet, og så tar jeg meg fri på varme dager, som i dag.
Dagen før frydet han seg over at makrellen har kommet til Sandefjord.
– Jeg tok tre makrell. Vanligvis dorger jeg etter dem med blanke snører hengende bak på snekka. Denne gang satte jeg dorgen på stang og dro inn tre makrell på en gang. Det var moro. Du må ha en kort, stiv stang. Vanlig kastestang blir for myk, sier han.
Mot og kvalitet
Hval har som motto at de skal stå for kvalitet og mot.
– Mot er å tørre å si fra når noe er galt, som at noe er galt med matvarekjedene og med avgiftene. Mot er også å gi marsipanen et kort opphold i stekepanna, trekke den med opptil 49 % sjokolade, kalle den kjeks, og dermed lage avgiftsfri sjokolade, sier Forberg.
– Hva mener dere med kvalitet?
– At vi lager så god sjokolade som vi klarer, og hvor vi ikke blander inn aprikoskjerner. Det er også å bruke kakaosmør i stedet for herdet fett. Mye hasselnøtter i nougatfyllet. Gode råvarer er dobbelt så dyrt som dårlige.
Sukker kommer han imidlertid ikke utenom.
– Vi erkjenner at vi må ha noe sukker i for at sjokoladen skal smake godt.
– Hvordan merker vi at sjokoladen er god?
– At du liker den. Og så skal den smaksmessig henge igjen i munnen. Du skal kjenne en god fylde i munnen. Det sørger kakaosmøret for.
Forsberg sammenligner med smør kontra margarin. Smør føles bedre å spise, poengterer han. Margarinen er enklere.
Vil provosere
Det er ikke bare matvarekjedene Forsberg ser på som en utfordring. Han vurderer om han skal steke marsipangris til høsten og ha sjokolade på den – bare for å provosere.
Stekt marsipangris har med den spesielle sjokoladeavgiften å gjøre.
– Avgiften legges på hvert år, sier han.
Gjør han marsipangrisen litt brun under ved å steke den, er det et bakverk, og han slipper avgift. Er en kjeks trukket med sjokolade, må produsenten ut med avgift. For da er det sjokolade. Ligger sjokoladen i midten – mellom to kjeksflater – er det kjeks. Da slipper produsenten avgift.
– Det virker nesten som om vi blir tvunget til å produsere kjeks i stedet, sier Forsberg.
Han peker på at det blir stadig importert nye produkter som klassifiseres som kjeks, men som konkurrerer med sjokolade. Og så har vi grensehandelen. Det er ikke bare røyk og alkohol folk kjøper. Sjokolade også. Svenskene har ikke sjokoladeavgift.
Forsberg understreker at sjokoladeavgiften ikke må forveksles med sukkeravgiften. Han betaler begge deler. Av en omsetning på 45 millioner kroner, må han ut med 10 millioner kroner i avgift på sjokolade og sukker. Det er en million i avgift per arbeidsplass. Han mener avgiften truer bedriftens eksistens.
– Vi har ingen ambisjon om å vokse mye, men vil være en trygg og god arbeidsplass, sier han.
Helseargumentet
– Det er vel helsemessige argumenter for avgiften.
– Det holder ikke. Mørk sjokolade er sunt. Den skulle vært på blå resept. Du må betale full avgift selv om en sjokolade inneholder 99 prosent kakao. Produserer du derimot et usunt wienerbrød med fett og sjokolade, er det ingen avgift på sjokoladen bakeren putter i wienerbrødet. Hvis myndighetene hadde villet styre forbruket ut fra helsehensyn, hadde det ikke vært sjokoladen som fikk ekstraavgift. Da hadde det vært brus og andre sukkerprodukter.
Forsberg mener at vi ikke kan avgiftsbelegge oss vekk fra fedmeproblemer.
– Man måtte ha mangedoblet avgiftene for å få folk til å slutte å spise noe de liker. Kampen mot fedme må starte i barneskolen. Nå har barn lett tilgang til pølser, brus og wienerbrød. Det går an å forlange litt selvdisiplin hos forbrukerne også, sier han.
Fra boligen sin i Sandefjord kan konditoren og industrilederen se bort på boligen til en sentral finanspolitiker, nemlig Høyres finanspolitiske talsmann Svein Flåtten. Før Flåtten ble valgt inn på Stortinget, lovet han ifølge Forsberg å avskaffe sjokoladeavgiften.
– I stedet har han lagt på avgiften. Vi får leve i håpet. Det er to år igjen av stortingsperioden.
