Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) under spørretimen i Stortinget 25. november.

Foto

Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Listhaug: «MDG er jordbrukets verste fiende»

Publisert: 7. desember 2015 kl 10.34
Oppdatert: 7. desember 2015 kl 23.46
I en kronikk i Nationen skriver Listhaug at «Resultatet av MDGs politikk vil være at landet gror igjen, matproduksjonen går dramatisk ned, og vi må importere mer mat». Kronikken har tittelen «MDG er jordbrukets verste fiende».

Matministeren sier i et intervju med samme avis at hun har gått gjennom MDGs politikk og ikke funnet noe hun synes er positivt.

– Poenget til MDG er at vi skal erstatte kjøtt med andre produksjoner, men veldig mange vekster kan ikke dyrkes i Norge og vi må dermed importere mer om vi kutter i kjøttproduksjonen.

Én milliard

Listhaugs stab har gått igjennom tallene i MDGs alternative statsbudsjett og kommet fram til at bønder vil få økte utgifter på anslagsvis én milliard kroner med deres politikk.

– MDGs politikk er en oppskrift på å legge ned store deler av norsk landbruk. Norge er tilpasset gressproduksjon. Om vi skal nyttiggjøre oss av arealene, må vi ha kyr, sauer og andre dyr som kan leve av gress. Om vi skal ha færre dyr, vil behovet for kraftfôr gå kraftig ned og det vil gå hardt utover kornbønder, sier Listhaug.

Påstanden om at MDG vil øke utgiftene til bøndene med én milliard kroner er ikke riktig, sier Hilde Opoku, talskvinne i MDG til NRK.

– Den tar bare med utgiftssiden. Når man også tar med inntektssiden, har man en økning på 500 millioner kroner, sier Opoku.

Kjøttmoms

MDG mener bøndene skal få bedre betalt for det de produserer. Regningen er det forbrukerne som må ta.

– I dag utgjør forbruket av mat bare 11,8 prosent av husholdningenes økonomi. Vi mener det er riktig at en større andel av inntektene våre går til innkjøp av mat. Da får vi ned forbruket, sier Opoku.

– Når vi snakker om kjøttproduksjon, ønsker vi å få inn en moms for å få ned kjøttspisingen i landet. Det er ut fra både et helse- og et miljøperspektiv.

– I regnskapet til Listhaug tar hun utgangspunkt i at matpolitikken vi legger til grunn skal være forbruksdrevet, mens vi mener vi skal være med å påvirke forbruket, og at det er politikernes ansvar å ta et helhetlig ansvar. Hvis vi overlater dette til den enkelte vil vi over tid undergrave selve produksjonsgrunnlaget, sier Opoku.

– Bestemme selv

Listhaug er på sin side ingen tilhenger av en slik politisk styring.

– Frp og denne regjeringen er opptatt av mer frihet for folk. Så kan vi komme med råd, men vi skal ikke være de som til sjuende og sist bestemmer hva folk putter i handlekurven, sier hun. (©NTB)

 

Saken fortsetter under annonsen