Likestilling gir resultater på bunnlinja

Mange bedrifter jobber med likestilling. I tankesmien Agendas ferske notat har vi snakket med en rekke norske bedriftsledere. Mange gjør mye for å få flere kvinner inn i ledelsen.

Min tidligere arbeidsgiver DNB er et godt eksempel. De har pålagt seg selv mål om 40% kvinner på de fire øverste ledernivåene i bedriften.

På vårt frokostmøte denne uken uttalte konserndirektør Harald Serck-Hanssen at DNB ikke ønsker «å speile samfunnsutviklingen, men å være i forkant av den».

 

En grunn til at bedriftene vil ha likestilling, er at det lønner seg. En amerikansk undersøkelse av Quantopian viser at selskapene med kvinnelig toppleder hadde 226 prosent høyere avkastning enn resten av selskapene. Talentet er likt fordelt mellom kjønnene. «For meg handler likestilling om bunnlinja. Det er lønnsomt», sier administrerende direktør i Flytoget, Linda Bernander Silseth. De har 50% kvinner i konsernledelsen, og leverer det beste resultatet i sin 16-årige historie.  

 

Magne Lerø mener vi bør ha tillit til at næringslivet kan ha frihet til å styre seg selv. ( Les lederen her).

Problemet er at ikke alle selskaper er like framoverlente. Siden 1985 har kvinner studert mer enn menn. De har i økende grad tatt utdannelser som økonomi og ingeniør. Vi har tilnærmet full barnehagedekning og gode permisjonsordninger. Likevel er kvinneandelen blant norske ledere nesten uendret.  

Lerø synes tankesmien Agenda bør forsøke å finne ut av hvorfor ikke kvinnene «sikler etter toppjobbene, sånn som mennene», til tross for at de i dag har «alle muligheter til å påta seg store lederoppgaver». Lerø plasserer hele ansvaret hos den enkelte kvinne. Det er det heldigvis få som gjør i dag. Alle med erfaring fra næringslivet vet nemlig at det er nok av kvinner som vil og kan. Allikevel er ingen av de 60 største selskapene på Oslo Børs ledet av kvinner.

 

I vårt notat har vi sett på årsaker til fraværet av kvinner i ledelsen. Det er selvsagt sammensatt. En årsak er det noen kaller «barnefella»: Kvinner og menn forfremmes helt likt i 20-åra. Så får kvinner barn, og sakker akterut, mens mennene fortsetter mot toppen.  Pappaperm er én del av løsningen. En annen er at arbeidsgivere passer på at kvinner ikke blir glemt når de er borte. En annen grunn er det såkalte «glasstaket». Omfattende forskning viser at usynlige barrierer hindrer kvinner i å nå toppen.

 

Agenda har foreslått en rekke virkemidler for å få fortgang i likestillingsarbeidet. Et er at myndighetene setter noen klare mål. Et åpenbart sted å starte er i de selskapene der staten er en betydelig eier. Styrer leverer på det de blir målt på.

Bernander Silseth i Flytoget, som også er styreleder i Norsk Tipping, sier det slik: «Styrer og ledelsen i bedrifter følger det som står svart på hvitt. Skal vi få til forpliktende likestilling, må dette komme konkret og tydelig fram i styringsdokumentene for norske bedrifter».

 

Agenda mener derfor at et av tiltakene for å få fortgang på likestillingen er å stille krav til styrene om å jobbe for 40% kvinneandel i ledelsen.