Lederutvikling er et samfunnsansvar

For ledere er det å delta på et lederutviklingsprogram ofte mottatt som en belønning. Når medarbeideren oppnår et visst nivå i organisasjonen vil han eller hun være én av de utvalgte som «er med» på slike kurs. Disse «happy fews» er tilbudt regelmessig opplæring, nettverksbygging på tvers av fag og geografi, til og med individuell coaching og oppfølging av personlighetstester.

Ikke overraskende får noen medarbeidere inntrykket av at disse programmene ikke handler om dem i det hele tatt, men er utformet av HR og ledere, for kun en liten elite av ledere. Noen kan utvikle skepsis om lederutviklingens faktiske virkning. Ofte fordi målgruppen ikke tar utgangspunkt i de «dårlige ledere», men de som har høyt potensiale, eller fordi resultatene av lederutviklingen ikke nødvendigvis måles og følges opp i hverdagen.

Allikevel er de enkelte medarbeidere sentrale i enhver lederutvikling. Enten er det deltakergrunnlaget, markedsføringen eller innholdet i disse programmene som er feil, eller til og med at deltakerne ikke er riktig innstilt. I bunn og grunn handler lederutvikling først og fremst om medarbeidere. Fordi hvordan medarbeideren har det, ofte er avhengig av hvor godt lederen gjør jobben sin. Ved å utvikle lederen utvikles også medarbeiderne som rapporterer til ham.

Dårlig ledelse ødelegger ikke organisasjoner, det ødelegger liv

I et arbeidsforhold, leier medarbeideren sin arbeidskraft ut til arbeidsgiveren, som lederen har mandat til å ta i bruk. Konkret betyr det at 8 timer av et individs hverdag på jobb (for å ta utgangspunkt i en vanlig arbeidsdag) styres av lederen. Medarbeideren dedikerer 8 timer hver dag til å lytte til og agere etter det et annet mennesker sier.

Det at dårlig ledelse påvirker prestasjon og organisasjonens utvikling er riktig, men det er bare toppen av isfjellet. Viktigere er den lidelsen det kan påføre enkeltindivider. En som ikke opplever at livet sitt brukes til nytte, som følger seg nedvurdert eller misbrukt. Jobbrelaterte psykiske lidelser – angst, depresjon, burn-out - i en presset arbeidshverdag er kun en side av dårlig ledelse.

I tillegg kommer familien til den enkelte som lider av den dårlige ledelsen. Hvem har ikke hørt mor og far krangle over frustrasjonene på jobb, sett i mors eller fars øyner skuffelsen over å kaste bort dagene på jobb med en leder som ikke verdsetter innsatsen? Og venner som betaler prisen for at du har en dårlig leder, som gjør at hver samtale handler om hvordan du har det på jobb. Det verste er at, i de fleste tilfellene, sitter lederen med nøklene til en lysere hverdag. Dessverre er de ikke nødvendigvis bevisst på det.

Ledere er nødt til å ta ansvar, om ikke for deres skyld, for alle oss andre

Som Buckingham, Coffman skrev i First Break All the Rules: What The Worlds’ Greatest Managers Do Differently, folk sier ikke opp en stilling, de sier opp en leder. Lederutvikling er nødvendig, ikke bare for at organisasjonen skal vokse, ikke heller kun for at medarbeideren skal prestere. Men definitivt for at samfunnet skal vokse under trygge forhold.

Ledere har et samfunnsansvar. For at vi kan fortsette å bo i et inspirerende og trygt samfunn er vi nødt til å ha inspirerende ledere som skaper denne tryggheten og vil oss andre vel. Å få det til er en krevende reise, men livsviktig ettersom ringvirkninger av godt lederskap, i samme grad som dårlig lederskap, er uendelige.

Deloittes 2015 Human Capital trends undersøkelse rapporterer at 86 prosent av HR og forretningsledere ser lederskap som ett av deres største utfordringer fremover. Allikevel mener under 50 prosent av ledere at de ikke får noe som helst lederutvikling. Med andre ord: det brenner men ikke en gang en av to har fått brannopplæring eller vært med på brannøvelsen. Nå er det tid å sette i gang og gi ledere ryggsekken og veiledning til å ta opp reisen mot bedre lederskap. Ikke for deres skyld, men for alle oss andre sin. Lederutvikling er et samfunnsansvar.  

Marc Jumbert er manager Human Capital i Deloitte AS.