Lederspeilet: – Har aldri lest en lederbok

–Vi kan prate der inne, sier Thorsen og peker mot det mørke lageret hvor røyken ligger tett. Det ligger innenfor tegneserieavdelingen i underetasjen av Tronsmo Bokhandel, hvor Steffen Kverneland, Christopher Nielsen, Nemi og andre storheter i tegneserieverdenen har tegnet bilder rett på veggene. De er husartistene.

– Er det du som røyker?

– Ja.

Ettersom journalisten absolutt ikke røyker, blir vi sittende i tegneseriavdelingen i stedet, innest inne ved et lite tekjøkken. Det er marginalt lysere der, og det står intet mindre enn tre kaffemaskiner på den ikke helt rene kjøkkenbenken bak Thorsen, alle av eldre årgang. I taket henger det rader med blikkbokser med et kaffemerke på.

– Er det rettferdig kaffe? 

– Nei, vanlig. Amerikansk. Vi selger den også, sier Thorsen. På veggen bak journalisten henger små snapshot på skjeve med kjente fjes på. Der har vi forfatteren Per Petterson sammen med Bjørn Smith-Simonsen, forlagssjef i Pax forlag; Geir Berdahl, tidligere forlagssjef i Oktober og Thor Furuholmen. På et annet bilde smiler Unni Rustad, fast inventar i alle feministdebater fra 70-tallet av. Dette er styremedlemmene.

Gjør det motsatte

Tronsmo er ikke noen vanlig bokhandel. Styret er fullt av kulturkjediser, det finnes ingen stabler med de siste bestselgerne og ingen interiørkonsulent har vært på ferde. Men hvis du vil ha poesi, er du kommet til rett sted. For ikke å snakke om hvis du vil ha Schopenhauer, Hannah Arendt, kolonialisme eller en bok om hvorfor globaliseringen er blitt en lekegrind for amerikanske superkapitalister som soper til seg, mens både arbeiderklassen og middelklassen blør.

Og allikevel – eller kanskje derfor – går det så det griner. Mens resten bokhandlerbansjen har slått seg sammen i store, anonyme kjeder som alle pusher de samme bøkene, blir nervøse av ordet «e-bok», og forbanner Amazon mens de gruer seg til neste kvartalregnskap, kan Tronsmo vise til flotte resultater. Bokhandelen solgte ifjor bøker for 14,4 millioner kroner, etter fem år med driftsinntekter rundt 12-13 millioner, og lå i juni en million over resultatet for 2014. Driftsresultatet til Tronsmo steg til 840.000 kroner i 2014, fra 600.000 året før.

I august i år skulle det allikevel egentlig ha vært slutt for bokhandelen, som har holdt til i et funkisbygg ved Tullinløkka i Oslo siden 1973. Entra Eiendom hadde grandiose planer om å skape et minimanhattan mellom Nasjonalgalleriet og Historisk museum, og en tidligere marxist-leninistisk bokhandel var ikke noen del av det konseptet. Men Tronsmo har vært truet før, og har skaffet ny egenkapital og kommet over krisen. Denne gang fikk de i tolvte time et enda større lokale noen få hus bortenfor, i Universitetsgaten 12, hvor de, hvis alt går etter planen, har innvielsesfest i midten av september.

– Hva er grunnen til at det går så bra med dere? Er det ekstra sympati fra kundene på grunn av trusselen om nedleggelse som dere har hatt hengende over dere, eller er det en annen forklaring?

– Nedleggelsesspøkelset kan ikke ha vært forklaringen for fjoråret, for da hadde vi fortsatt håp om å fortsette her vi er nå, i Kristian Augusts gate. Men vi har fått mye sympati, og en venn av oss startet en facebookside for oss, som raskt fikk 11 000 likes, sier Thorsen.

– Har du gjort noe speiselt for å gjøre økonomien ekstra sterk i denne perioden?

– Ikke noe annet enn det jeg har gjort over mange år. Vi var konkurstruet i 99-2000 også, og da gjorde vi noen grep. Vi hadde en aksjeutvidelse og fikk inn 1,2 millioner fra forskjellige mennsker som kjøpte aksjer, og en halv million fra Fritt Ord. Og så forandret vi litt på hvordan vi jobbet, forholdet til leverandører og arbeidstimer. Vi fikk inn nye medarbeidere. Vi tilpasset åpningtidene til publikums behov, vi åpnet blant annet tidligere – det er alltid noen som kommer klokken ni, før de går på jobb. I mange år hadde vi problemer med å finne gode regnskapsførere. Det løste jeg ved å bli min egen regnskapsfører. Det gir bra kontroll. Regnskap var noe jeg har måttet lære meg, for jeg visste ingenting om det, men jeg fant to eldre karer som hadde drevet bokhandel i mange år, og de var utmerkede læremestre.

Sartre tillatt – Hislop ute i kulden

– Jeg trodde du ville si noe om idealene som driver deg som leder, siden Tronsmo er et litt uvanlig prosjekt i bokhandlerbransjen, og at det er derfor bokhandelen går så bra…?

– (Latter) At jeg er demokrat, mener du? Nei, det dreier seg om å jobbe. Mye. Det er nok sant at alle som jobber her nok har et sterkt forhold til bokhandel, men siden jeg begynte her, er alle blitt betalt. Det var mange som jobbet gratis her før min tid.

– Definerer dere dere fremdeles som en sosialistisk bokhandel?

– Som en bra bokhandel! Men noen høgerbokhandel, det er vi ikke.

– Hadde man man fått jobb her med bakgrunn i Unge Høyre eller FrpU?

– Ja, hvis man er flink og smart og arbeidssom. Jeg spør ikke etter politiske åsikter. Men kanskje ville ikke en Frp-er ha trivdes her.

– Asbjørn Øverås, en tidligere medarbeider som nå er forlagsredaktør i Aschehoug, forteller til DN at for en del tiår siden var det ikke aktuelt med bøker av forfattere som ikke stod for den rette formen for kommunisme, blant annet Sartre. Nå ser jeg at dere blant annet selger «How To Be a Conservative» av Robert Scruton. Finnes det bøker som du ideologisk setter foten ned for?

– Tror ikke det. Vi selger ikke en del skjønnlitterære bøker fordi vi ikke synes det er interessant eller ikke noe for oss. Jeg tror ikke at jeg eneste gang har fått spørsmål etter Victoria Hislop. Når det gjelder fagbøker: For mange år siden ringte noen og spurte om vi ville selge Mein Kampf, og jeg sa at jeg ikke trodde at det var noe jeg kommer til å pushe.

– Hva er din egen politiske bakgrunn?

– Jeg har ingen partipolitisk bakgrunn, men har vært med i Palestinakomiteen og Chilekomiteen. Men det er jättelenge siden.

Kunnskapsmedarbeidere

Torsen sier jättelenge, åsikt og høger når det svenske bryter igjenom. Det skjer ikke ofte, selv om hun er oppokst i Kristinehamn i Värmland. Men hun har bodd 30 år i Norge, og er både gift med og kollega av norske Terje, som for øvrig står på lageret og pakker bøker idet vi snakker. De to traff hverandre på Norli – dette var før Norli ble en kjede – der hun var i importavdelingen. Og de sluttet samtidig i 1994 og søkte seg til Tronsmo sammen, etter at hun ikke fikk den sjefsstillingen hun hadde søkt på på sin gamle arbeidsplass. Etter noen måneder som vikar fikk hun tilbud om å bli daglig leder.

Hun legger til – litt overraskende kanskje – at hun var leder for fagforeningen på Norli, og hadde tenkt å starte en fagforeningsavdeling på Tronsmo også, men at ingen av de ansatte var interessert. En annen ting hun lærte på Nordi, men som hun heller ikke tok med seg, var medarbeidersamtaler. Ifølge Thorsen er de ikke nødvendige dersom kommunikasjonen mellom leder og de ansatte er god nok i det daglige.

– Det verste jeg kan tenke meg er: «Nå skal jo du på tre ukers ferie, men når du er tilbake, skal vi to sette oss ned og snakke sammen.» Hvordan tror du den ferien bli? Dette kan utarte til hersketeknikk, som ikke er bra. Folk må føle seg trygge på jobb. Er det noe som stør meg, tar jeg det opp med én gang, og jeg håper at folk her føler seg trygge nok til å selv å si i fra hvis de er misfornøyd med noe. Jeg tror at de ansatte vet at da kan de komme rett til meg. Jeg kikker ikke over skulderen til folk.

Hun synes Norli var «en fantastisk bokhandel», i hvert fall i hennes tid, men forskjellen mellom hennes gamle arbeidplass og Tronsmo trer allikevel stadig tydeligere frem: I bokhandlerkjedene velger ikke de som ekspederer deg ut hvilke bøker som skal stå i hyllene på deres avdeling. Det gjør de på Tronsmo.

– Hun som har ansvar for norsk skjønnlitteratur hos oss, tar selv ut de bøkene hun vil selge. Det gjør de på de andre avdelingene også. Jeg har selvsagt det overordnede ansvaret. I de store kjedene har de innkjøpsanvarlige som sitter inne på et kontor uten kontakt med kundene, opplyser Thorsen.

– Listen over tidligere Tronsmo-ansatte som har gjort det skarpt som forfattere selv eller steget til toppen av bokbansjen er imponerende, fra Per Pettersson til Geir Berdahl. Er det vanskelig å lede slike medarbeider?

– Nei. Overhodet ikke. Vi har kunnskapsrike folk. Det er få direkte kontroverser. Men de du nevnte der har ikke solgt bøker her i min tid.

– Det ser ut som det er flere på jobb samtidig her enn de fleste steder, jeg ha sett fem bare her i dag?

– Det er kankje riktig at vi er flere samtidig. Vi har krevende kunder.

– Har dere mange av de samme kundene år etter år? Snakker du mye med dem? 

– Ja, vi har mange faste, men også god tilvekst. Og ja, vi snakker mye med dem. «Hva har du lest i det siste som du likte godt?» spør jeg, og så tar vi det derfra. Det kan bli ganske personlig, for det å anbefale noe, sier mye om en selv. Andre kunder liker best å finne bøker på egenhånd. Det er en kunst å vite hvilke kunder som vil hva. Men jeg kjenner overhodet ikke kundene privat, vet ikke hva de heter en gang selv om jeg har sett dem her år etter år.

– Hvordan skaper dere en sånn lojalitet?

– Vi er hyggelige, og vi bryter nesten ryggen av oss for å finne spesielle titler. Det hender at vi låner ut privat.

Trær og sånt

– Tronsmo har ingen hyller med bøker om ledelse?

– Nei, og ikke om markedsføring heller. Det finnes bra med bøker om det andre steder. Vi har ingen hyller med hobbybøker heller, som kaninoppdrett. Det er ikke noe kundene våre etterspør. Hun tilføyer uoppfordret:

– Jeg har aldri lest en bok om ledelse noen gang. Kanskje jeg burde? Kanskje jeg hadde lært noe?

– Hva leser du, da?

For første gang under intervjuet tenker hun seg grundig om – for dette er et særdeles viktig tema. Dessuten blir jo listen lang når man leser hver kveld før man legger seg, alle ferier, de fleste helger og ellers så ofte man kan. Hun begynner med en bok hun nettopp har lest som hun kaller «skikkelig dårlig sovemedisin», det var Lyckliga gatan av Liza Marklund. Så kommer det: Jo, en bok om byplanlegging av Jane Jacobs, en klassiker fra etterkrigstiden. Byplanlegging er forøvrig noe hun brenner for – det er ikke bare Entra som har vekket den interessen. Å bo på Grønland, like bak Barcode, har også gjort sitt. Og nylig leste hun «en fantastisk biografi» om Gustav Fröding og en om Claude Lanzmann, «du vet filmskaperen, han med Shoah».

– Og så var det en som var riktig bra om fugler og trær og sånn. Jeg synes det er dumt at jeg vet så lite om trærne og denslags, men jeg er jo asfaltbarn. Hva het den igjen? Jo, Utsikt från ett torp. Den er god. Nei, nå kom jeg på en! Denne er utrolig bra, men jeg angrer nesten på at jeg leste den for den er også utrolig ubehagelig: Unnskyld av Ida Hegazi Høyer.

– Nå skal jeg spørre deg noe jeg iblant spør ledere om – og ingen liker det – ikke de som driver ideelle organisasjoner heller: Hva er din årsinntekt?

– 42 000 I måneden. Hva det bli i året? Litt over 500 000.

– Det var ikke så veldig mye…?

– Inte? Det går fint. De tjener mer i forlagsbransjen enn vi bokhandlere.