Leder: Budsjettprøven bestått

Erna Solberg klarte å snuble i mål med budsjettet i år igjen. Det så stygt ut en periode, men når ingen vil ha en regjeringskrise, får politikerne det til på et vis. Nye kriser for Erna Solberg ser ut for å komme på løpende bånd. Det virker som om KrF er blitt lut lei regjeringen.

Etter at KrF fikk gjennomslag for at bistanden neste år ikke skal kuttes med mer enn 1,8 milliarder kroner, det er 2,5 milliarder mindre enn regjeringen foreslo, pustet KrF lettet ut. Det var til å leve med, ikke minst fordi bistanden som kanaliseres gjennom de frivillige organisasjonene ikke ble berørt. Så kom sjokket. Uten at KrF ble blitt informert, har regjeringen bestemt at 1,1 milliarder av inneværende bistandsbudsjett skal brukes for å dekke økte asylkostnader innenfor Norges grenser. Regjeringen varslet Norad om omprioriteringen allerede i oktober. KrF hørte ikke et knyst.

– Vi har en avtale om budsjett, så kommer regjeringen og hindrer iverksettelsen av avtalen, nesten et kvartal før året er omme. Dette skjer uten av vi blir informert eller konsulert. De holder igjen utbetalinger og aktivitet. Det vi brukte vår innflytelse til å oppnå, har vi fått tilbake som knockout to ganger styrken av det vi la inn som bistandsøkning, sier Hareide til Dagens Næringsliv.

KrF fikk gjennomslag for å øke bistandsbudsjettet i fjor. Det burde tilsi at KrF i det minste blir tatt med i drøftinger om endringer på de områdene som er viktigst for KrF. Hareide har god grunn til å kalle det som har skjedd for et avtalebrudd.

Ingen selvkritikk

Statsminister Erna Solberg forklarte i NRK Politisk kvarter at det er nødvendig å kutte noen steder i årets budsjett for å finne dekning for økte kostnadene knyttet til den store tilstrømningen av flyktninger, og tok ingen selvkritikk på at KrF ikke ble informert.

Dersom samarbeidsavtalen mellom regjeringen, Venstre og KrF skal ha noen mening, må det bety at de drøfter saker som er av vesentlig betydning for et eller flere av partiene. I dette tilfellet har Erna Solberg og Siv Jensen nullet ut resultatet av budsjettforhandlingene i fjor uten å snakke med KrF. 

Gruppemøte i fyr

«Gruppemøtet sto i fyr da dette ble oppdaget», sier Hareide som ikke legger skjul på at han føler seg lurt. Erna Solberg hadde neppe forventet at Hareide hadde reagert så sterkt som han gjør, men reaksjoner fra KrF hadde hun selvsagt regnet med. Det er de forventede negative reaksjonene fra KrF som må være grunnen til at de kuttet i det stille. Hun ville ha budsjettet i havn før bomben sprang.

Denne saken viser at det knirker alvorlig i samarbeidet mellom regjeringen og KrF. Hvis KrF ønsker å skrote samarbeidsavtalen med regjeringen, har de nå en gylden anledning. KrF kan si at de fortsatt vil utgjøre regjeringens parlamentariske grunnlag og søke å komme til enighet også om budsjettet for 2017. Det må da skje på fritt grunnlag og ikke ut fra en samarbeidsavtale som langt på vei er tømt for innhold.

Mest sannsynlig vil KrF også sluke denne kamelen. Det er ikke mye de får gjort med saken. Det spørs om Erna Solberg er interessert i å forhandle med KrF for deretter å gi en ny instruks til Norad om å bruke mer penger enn de nå legger opp til.

Samarbeidet mellom KrF og regjeringen vil gå sin skjeve gang. Det beste Erna Solberg kan gjøre, er å ta selvkritikk på at hun ikke informerte KrF. Da viser hun vilje til å holde dialogen i gang. Hvis ikke blir resultatet at hun skyver KrF lenger fra seg.

Venstre og KrF klarte å flytte på rundt seks milliarder kroner i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Av et budsjett på 1 245 milliarder er det selvsagt lite, men vurdert ut fra politisk innhold, er det en betydelig endring de to støttepartiene har fått gjennomslag for.

Frp har fått solid uttelling på meningsmålingene for at de har stått steilt på kravene om en strengere asylpolitikk. Det betyr at de hadde mer å gi i forhandlingene om budsjettet enn de ville hatt dersom de hadde ligget fem prosent lavere på meningsmålingene. Frp har vært urokkelige på to punkter; De ville ikke øke avgiftene på bensin og diesel og gifte og samboende pensjonister skal få en mindre avkortning i pensjonene. Det siste vil koste tre milliarder kroner.

Utålelig kutt

Regjeringen forslag om å kutte 4,3 milliarder i bistanden var utålelig for KrF. Kuttet blir mer enn halvert. Nå skal det kuttes 1,8 milliarder. Det er tøft nok for KrF å stemme for et budsjett der det kuttes så mye i en av deres hjertesaker. Derfor er avstanden mellom KrF og regjeringen blitt større.

Venstre har i liten grad lykkes med å få gjennomslag for en sterkere satsing på tiltak for å få ned klimagassutslippene. En økning av strømprisen med 1,5 øre, 80 kroner i økte avgifter per flysete, 750 millioner mer til kollektivtransport, 252 millioner mer til styrket naturvern og økte avgifter på biler med høye utslipp, er da noe. Men det er ikke nok til at Venstre kan bruke budsjettforliket som et eksempel på at de har medvirket til et betydelig grønnere budsjett. Kritikken fra MDG er nådeløs.

Venstres problem de neste to årene er at de ikke har noe annet alternativ enn å bli enige med regjeringen om budsjettet. Venstres leder, Trine Skei Grande, har sagt at det ikke er aktuelt å støtte Jonas Gahr Støre som statsminister. Venstre har ikke ikke noen annet alternativ enn Erna Solberg.

Situasjonen er en annen for KrF. De har gått til valg på å gi landet en annen regjering enn de rødgrønne, men Knut Arild Hareide har sagt at det er et åpent spørsmål hvem de vil støtte i 2017. Det er tredje gangen de bidrar til å lose regjeringens budsjett i havn. Ingen, ikke en gang Knut Arild Hareide vet om det blir en fjerde gang.