Ledelse ­viktigste suksess­kriteriet

Jeg er en typisk endringsleder og ønsker å påvirke og å utvikle, sier Hilde Britt Mellbye, konsernsjef i Norlandia. Hun kommer Ukeavisen i møte i konsernets hovedkontor midt i Oslo, med en varm velkomst. Også kontormiljøet virker innbydende, med kunst på veggene, og små detaljer som fine keramikkfat på bordene. Mellbye forteller at kontoret abonnerer på kunst slik at de har ulike kunstverk til utlån som så byttes ut med jevne mellom. Det handler om betydningen av å skape en god kultur internt, og det er noe konsernsjefen setter høyt.

– Jeg er opptatt av den forretningsmessige verdien av kultur, forteller Mellbye.

Da Hilde Britt Mellbye ble konsernsjef i Norlandia for seks år siden, tilbød konsernet kun tjenester innen eldreomsorg og pasienthotell, mens under hennes ledelse har også forretningsområdet barnehagedrift blitt lagt til. Og det ser ut som konsernet har planer om å vokse enda mer for i konsernets nye samfunnsrapport heter det at «vedvarende, profitabel vekst skaper dynamikk i organisasjonen, gir friske ressurser til å gå løs på enda større utfordringer og gir muligheter til å utnytte kjernekompetanse på stadig bredere virksomhetsområder.»

Klar for å bli toppleder

Dette er den første konsernsjefstillingen for siviløkonomen Hilde Mellbye fra NHH, men hun har tidligere hatt flere lederposisjoner, sist i møbelselskapet Håg der hun hadde tittelen «Senior Vice President.» Hun har også bakgrunn som administrerende direktør i See Design og sitter i dag i flere styrer. Ifølge Mellbye er det imidlertid noe annet å utøve ledelse gjennom et styre enn ved å være toppsjef og forskjellen er at i en styrerolle rådgir man mer enn man agerer. Etter mange års ledererfaring og som styremedlem konstaterte derfor Mellbye at hun var «veldig klar» for en topplederstilling. Det var mest tilfeldigheter som gjorde at hun ble konsernsjef akkurat hos Norlandia, ifølge henne selv. 

– Jeg tente på ideen om at jeg i denne jobben kunne utfordre samfunnstrukturerene og at vi som private aktører av omsorgstjenester skulle komme inn og utfordre det bestående, forklarer hun.

Total påvirkning

Mellbye sier at noe av det som tiltrekker henne ved å være konsernsjef er den totale påvirkningen en slik stilling gir i styringen av et selskap og muligheten til å ha ansvar for det hele bildet. Og ingen arbeidsdag er lik, forteller hun.

– Jeg er enten her på kontoret eller på reise og i snitt tilbringer jeg to dager i uken i Sverige og eller andre steder i inn- og utland. Og selv om det er helt tydelig at Mellbye trives i rollen som øverste sjef innrømmer hun at noen dager kan være tøffere enn andre på jobb. I slike situasjoner legger hun vekt på dialog, også når det gjelder de vanskelige samtalene, og ellers vender hun seg ofte til kollegene hvis ting blir krevende i løpet av arbeidsdagen. Når hun selv ønsker å koble av skjer det som oftest i naturen, og hun nevner skigåing, kajakkturer og trening som sine foretrukne aktiviteter. I likhet med en del andre toppsjefer innrømmer Mellbye at hun også har gått Birken.

– Men jeg deltar der kun fordi jeg syns det er morsomt å gå og har ingen ambisjoner om å konkurrere mot noen, forsikrer hun.

Mye støy

Mellbye medgir at det tynger litt at det hele tiden blir stilt spørsmål ved kvaliteten på tjenestene som konsernet leverer, og at det kan være en uvant tanke for mange at velferdstjenester skal leveres av private aktører. Dette er en relativt ny tanke for mange i Norge som har vært vant til at staten har operert nærmest uten konkurranse på velferdsområdet. Norlandia tilbyr jo et privat alternativ til tjenester innenfor sektorer som er svært viktig for de fleste mennesker.

– Det trigger oss jo bare til å levere tjenester av enda bedre kvalitet, og gir oss motivasjon til å samarbeide med kun de beste leverandører, sier hun.

Mellbye forsikrer om at Norlandia er svært opptatt av velferdsoppgaven konsernet har , men påpeker samtidig at det er statens oppgave å finansiere slike tjenester, og å tildele sykehjem og barnehageplasser til dem som trenger det.

– I Norlandia ønsker vi å tilby et mangfold av tilbud på vegne av det offentlige, men vi er underlagt akkurat de samme lover og regler som de offentlige utførerne. For eksempel har også våre barnehager samme makstak på foreldrebetaling, påpeker hun.

Mellbye understreker at konsernet bare har gode intensjoner og er opptatt av å skape en verdi og kultur på hver enkel enhet, slik at brukerne føler seg ivaretatt. Samtidig er hun overbevist om at det vil bli flere slike private tjenestetilbud fremover.

– Jeg tror den underliggende samfunnstrenden er at mange ønsker seg flere velferdsleverandører å velge imellom og innen 2020 spår jeg at vi vil se mange av de samme løsningene innen eldreomsorgen som vi har sett på barnehagefeltet. Jeg tror ikke at kommunene vil ha finansiell styrke til å bygge ut eldreomsorgen uten at private aktører er med, forklarer hun.

Ønsker flere kvinnelige toppledere

Som kvinne har hun selvsagt merket seg den siste tidens debatt om mangel på kvinnelige toppledere i norske selskaper og syns det er trist at det ikke finnes flere i denne rollen.

– Jeg kjøper heller ikke alltid argumentene til de som må forklare hvorfor ikke kvinner har blitt valgt til toppstillinger. Ofte blir argumentasjonen vikarierende, opplever hun. Ifølge Mellbye skyldes ikke mangelen på kvinnelige ledere at de ikke er kompetente, snarere motsatt. Samtidig avviser hun at det er umulig å kombinere en topplederstilling med et familieliv, slik noen har hevdet. Hennes to barn har nå rukket å bli 22 og 18.

– Å ha barn er ikke til hinder for å ha ledende stillinger. Å gå for en ledende stilling handler om å ville det selv, fastslår hun. – Siden jeg alltid har jobbet mye har jeg fått selvstendige barn, og de har jo heller aldri opplevd noe annet, legger hun til og ler.

Likevel er hun svært klar på at noe av oppskriften på å få flere kvinnelige toppledere handler om at de må våge å ta et operativt ansvar.

– Her tror jeg det er viktig at kvinner forstår hvilken betydning for karrieren det er å ha et slikt ansvar, forteller hun.

Men generelt mener Mellbye at det å være en god leder handler mer om personlighet enn kjønn.

– Er du en ledertype finner du gjerne fort ut av det, påpeker hun.

Selv er hun veldig ekstrovert og får energi av å være sammen med andre. Derfor legger hun også vekt på å være ute blant medarbeiderne sine så mye som mulig, både på hovedkontoret og på de mange ulike enhetene. Dessuten prøver Mellbye å være tilstede så mye hun kan i fora der det samles ledere fra selskapet. 

– Det gir meg mest energi å komme ut å prate med andre, forklarer hun.

Ligger i front

Som en privat aktør er konsernet opptatt av å ligge i front på en del områder. Et eksempel er at ved alle Norlandias barnehager i Norge brukes digitale verktøy sammen med barna for å skape ny læring, og nye opplevelser. Barna får selv håndtere hver sin ipad mini, og så langt har mer enn 280 slike ipad minier blitt innkjøpt. Også innen ledelsesområdet er konsernet åpen for å prøve ut nye ting og har begynt å ta i bruk såkalt salutogen ledelse. Begrepet ble først lansert i konsernets svenske enhet og beskriver en tilnærming med fokus på faktorer som støtter menneskers helse og trivsel, snarere enn faktorer som forårsaker sykdom. På organisasjonsnivå har ideene fra salutogen ledelse påvirket Norlandia til å skape et helsefremmende miljø som tjener til å inspirere, oppmuntre og anerkjenne positiv oppførsel. Miljøet gir dermed også muligheter for læring, forståelse og å vise initiativ. Når det gjelder Hilde Mellbye selv vises nok dette best ved at mye av ledelsesstilen hennes er verdibasert.

– Jeg er opptatt av at verdiene i konsernet er godt forankret og at de ansatte har de riktige holdningene gjennom en slik verdibasert ledelse. Da tror jeg også det er mulig å skape den riktige arbeidskulturen, sier hun.

Hilde Mellbye understreker at hun er konsernsjef hele døgnet og kan alltid kontaktes hvis det er noe. Kanskje derfor er hun også svært opptatt av å forstå effekten av sin egen lederstil.

– For meg er oppgaven som rollemodell svært viktig, og jeg vet at signalene mine hele tiden blir tolket. Ting jeg sier, kroppspråket mitt, når jeg sier noe, eller hva jeg deltar på, alt dette kan ha en virkning og det er jeg veldig oppmerksom på, påpeker hun. Samtidig påpeker hun at det faller seg naturlig for henne å være oppmerksom på disse tingene.

– Jeg føler at jeg er meg selv og at det holder, avslutter hun.