Hero Norge
– Lavere standard i asylmottakene vil kun ne slå negativt ut
I dag legger regjeringen fram sin mye omtalte tilleggsproposisjon til neste års statsbudsjett. Der vil regjeringen si hvor mye ekstra kostnader den store flyktningstrømmen vil utgjøre. Det vil komme ekstra bevilgninger til utlendingsmyndighetene, men også forslag til innsparinger i mottaksapparatet.
Et signal fra regjeringen er at standarden i mottakssystemet må vurderes. Redusert standard for den enkelte asylsøker er noe mange venter regjeringen vil gå inn for.
Administrerende direktør Tor Brekke i Hero mener det er å begynne i feil ende.
– Det er litt uklart hva de mener med redusert standard. Det er ikke unaturlig at de vil bruke mindre penger, men å spare på standarden i mottakene tror jeg er en dårlig løsning, sier Brekke.
– Jeg vil advare mot å tro at det er mye å spare på å senke standarden på ordinære mottaksplasser. Det er krevende nok å holde akseptabel standard allerede, for å si det sånn, sier Hero-sjefen.
Brekke påpeker at eventuelle innsparinger i mottakene vil dreie seg om at folk må bo trangere, med køyesenger i store sovesaler og den type ting. Den flyktningstrømmen vi ser i dag vil føre til at botiden i mottak vil bli lenger. Kommunene klarer ikke å bosette raskt nok og saksbehandlingstiden i UDI vil måtte øke på grunn av mengden nye asylsøkere.
– I en slik situasjon vil en lavere standard i mottakene lett kunne slå negativt ut, mener Brekke.
Det er enkel logikk. Jo tettere folk bor og jo lenger tid de bor tett, jo større blir frustrasjonen og jo høyere blir konfliktnivået.
Selvbosetting og tidlig integreringsinnsats
Brekke mener det vil være mer lønnsomt på sikt å gjøre kommunene i stand til å bosette raskere.
– 75 prosent av dem som kommer nå har i utgangspunktet krav på beskyttelse. Jo raskere vi kan få dem inn som en del av samfunnet, jo bedre er det. Mer penger til bosettingstiltak i kommunene og mer bruk av selvbosetting, er en bedre løsning, mener Brekke.
Han slår også et slag for et pilotprosjekt som NHO Service har foreslått. Det dreier seg om såkalte «integreringsmottak». Det vil si at asylsøkerne får mer opplæring på mottakene. At tiden på mottak brukes til arbeidstrening, språkopplæring og bistand til boligsøk.
– Hensikten er å kvalifisere den enkelte til selv å kunne skaffe seg jobb og bolig, forklarer Brekke.
Det kreves nytenkning for å klare den jobben samfunnet nå står overfor, mener han.
Konjunkturutsatt bransje
Å drive asylmottak og andre tjenester knyttet til flyktninger og asylsøkere er en svært konjunkturutsatt virksomhet. Akkurat nå opplever Norge en enorm og bratt vekst i antall mennesker som søker beskyttelse.
– Dette er en trekkspillvirksomhet. Og det har det vært i alle år. Etter oppsving kommer det gjerne en nedgang. Vi har en enorm evne til å mobilisere og senere raskt bygge ned, sier administrerende direktør i Hero Tor Brekke.
Det må de ha. Alle mottakskontrakter Hero har med UDI har tre måneders oppsigelsestid.
Sist gang det var en tilnærmet lik situasjon i Norge var i 2008 og 2009. Da opplevde vi den siste store strømmen med asylsøkere. Også den gang måtte Hero dra i trekkspillet.
– Vi tredoblet vår virksomhet i løpet av halvannet år. Både antall ansatte, antall mottak vi drev og omsetningen ble tredoblet, forteller Brekke.
I årene som fulgte, fra 2010 og frem til våren 2015 var Hero nede på det halve. Ved utgangen av 2009 hadde Hero 1200 ansatte. Sommeren 2015 fikk 597 sin lønn fra selskapet.
– Det er blitt flere de siste månedene kanskje?
– Jeg tror vi kan være oppe i rundt 1200 ansatte igjen innen utgangen av 2015, sier Brekke.
Når det gjelder drift av antall mottak regner han med at det vil øke fra de 32 Hero drev ved inngangen av året, til rundt 60 når året 2015 ebber ut.
Omsetningen vil ifølge Brekke øke med 35 prosent i 2015 – fra 500 millioner i 2014 til 700 millioner.
– Vi har vunnet anbud på 10 nye ordinære mottak som skal i drift innen 1. desember. I tillegg etablerer vi også noen nye mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Dette kommer som en følge av UDIs siste anbudskonkurranse for noen uker siden, forteller Brekke.
Men UDI har denne uken i tillegg lagt ut anbud på 15 000 nye mottaksplasser. Det innebærer opptil 100 nye mottak, da et typisk asylmottak har rundt 150 plasser.
– Vi vil nok ta vår del av dette anbudet også, sier Brekke.
Hero-sjefen mener det er viktig at de etablerte og seriøse driftsoperatørene som har drevet asylmottak stabilt i mange år, tar et stort ansvar for de nye plassene. Det er viktig med erfaring når man driver asylmottak, mener Brekke.
– Det er nok arbeid til alle, og vi bør sammen ta et stort ansvar i denne situasjonen.
Strenge kvalitetskrav
Ifølge Tor Brekke driver de etablerte aktørene i mottaksbransjen en seriøs og god virksomhet. Det må de, mener han. UDI legger stor vekt på kvalitet i sine anbud.
– UDI vekter kvalitet mer enn 50 prosent i sine anbud. Det gjør at kvaliteten og standarden i mottakene holder bra nivå, mener Brekke.
UDIs kvalitetsmål gjør det også vanskeligere for nye aktører å etablere seg i dette markedet. Brekke forteller at det er få nye mottaksleverandører som er kommet til de seneste årene.
Kvalitetskravene gjør også at leverandørene skjerper seg. Brekke forteller om en konkurrent som for noen år siden leverte trådløst internett i alle rom i sitt anbud om et mottak. Konkurrenten vant, og nå er det blitt vanlig at både Hero og andre sørger for trådløst nett på mottakene.
Tor Brekke fikk en del oppmerksomhet for en ukes tid siden da han i Klassekampen uttalte at staten bruker for mye penger på midlertidige mottaksplasser. Overfor Ukeavisen Ledelse presiserer at det i en presset situasjon har vært helt nødvendig for myndighetene å søke midlertidige løsninger for innkvartering der det er mulig å finne – det være seg i gamle militærleirer, på campingplasser eller hoteller. Hero har selv startet flere slike midlertidige mottak i påvente av at ordinære mottaksplasser skal bli ferdig.
–Det bli gjerne dyrt å når ting skal skje fort og kun være midlertidig. Folk vil naturlig nok ha godt betalt for å endre bruksområdet for egen virksomhet. Men nå vet vi at dette behovet vil bli mer langvarig. Og vi kan spre disse midlertidige løsningene mer utover i landet. Da bør også prisene kunne gå betraktelig ned, mener Brekke.
– Dette har vært lukrativt, men det bør ikke bli en normalsituasjon.
Jakten på flere ansatte
En nyskapning for både utlendingsmyndighetene og Hero er det nye mottakssenteret på Råde i Østfold. Det er Hero som driver dette også. Det gikk rimelig raskt å rigge det nye senteret da lokalitetene i det gamle Smart Club-bygget ble frigjort. I løpet av 14 dager var senteret klart til å motta og registrere asylsøkere.
– Det ble gjort en formidabel innsats. Vi speed-intervjuet 100 mennesker om dagen den siste uken før oppstart. Men det gikk. Det er utrolig hva man kan få til når man må.
– Når det går så fort i svingene, hva da med kvaliteten på de som ansettes? Hva slags kompetanse søker dere etter?
– Noen stillinger har krav til formalkompetanse. Det er krav fra UDI som vi ikke kan skli på. Ellers får jo alle opplæring. Den kompetansen vi er mest i beit for er folk med mottakserfaring. De som kan reise rundt å bidra til oppstart av nye mottak og lære opp sine nye kolleger, sier Brekke.
Men han erkjenner at det er en grense for hvor hurtig man kan rekruttere og utvide før det går utover kvaliteten.
– Dette kjenner vi på hver dag. Og vi må veie behovet for kapasitet opp mot kvalitet. Vi må for all del unngå å miste kontrollen og dermed redusere kvaliteten på folkene og tjenestene våre. Vi samarbeider med et bredt spekter av aktører, det være seg politiet, UDI, kommuner og frivilligheten. Det tar tid og bygge opp mottak. Og det krever kompetanse.
Satser i Sverige – Finland neste?
Uansett, så har Hero tatt seg tid til å utvide virksomheten utover landets grenser og etablere seg også i Sverige. De nye eierne i Adolfsen Group har Skandinavia som sitt marked, og dermed er det naturlig for Hero å se til Sverige.
– Vi har det kanskje travelt i Norge, men situasjonen er ti ganger mer krevende i Sverige, sier Tor Brekke.
Der er det vanskelig å i det hele tatt oppdrive bygninger for innkvartering av asylsøkere, forteller han.
Ifølge Brekke er virksomheter som Hero mangelvare i Sverige. Der har innvandringsmyndighetene vanligvis leid bolig til asylsøkere og bosatt dem nokså direkte, og med ganske lav grad av oppfølging.
Mottakssystemet har vært basert på korte, midlertidige kontrakter, noe som sjelden frister langsiktige og profesjonelle aktører, hevder Brekke.
Nå har svenskene begynt å tenke nytt, og Brekke & co har startet opp seks nye mottak i Sverige i løpet av fjoråret. Og flere er på gang.
– Vi er blitt svært godt mottatt i de svenske kommunene vi er etablert. Så nå er det litt opp til de statlige, svenske myndighetene og deres reguleringer som bestemmer hvor vellykket dette blir på sikt.
– Men akkurat nå er behovet i Sverige helt ekstremt, sier Brekke, som ennå ikke har tenkt ta land andre steder i Norden.
– I Danmark driver kommunene og Røde Kors alle mottakene, så der er det få muligheter. Og i Finland har det frem til i sommer kommet få asylsøkere. Men fortsetter trykket på Finland, så er det en mulighet vi kanskje kan se nærmere på etter hvert, sier Tor Brekke.
– Foreløpig har vi mer enn nok med Norge og Sverige.
Lønnsom nød?
– Hvordan er det å tjene penger på andres nød?
– Det er et tema vi har levd med i snart 30 år. Husk at det ikke er asylsøkerne som betaler oss. Det er det staten som gjør. Jeg mener vi bør bli bedømt ut fra hvordan vi opptrer og hva vi leverer. Så får politikerne svare for at dette markedet er konkurranseutsatt, sier Tor Brekke.
Men han klarer ikke helt å unngå å mene noe om dette med at mottaksvirksomheten i Norge er konkurranseutsatt.
– Jeg tror det har gitt store fordeler for norsk asylpolitikk, sier Brekke og slår et slag for sine ansatte:
– Dagens norske helter er for meg de mottaksansatte som jobber fra morgen til sent på kveld hver eneste dag for at samfunnet skal klare å ta sitt ansvar for dem som søker beskyttelse i Norge.
– Det må bli slutt på kommunenes vetorett. Flyktningpolitikk er ikke noe kommunalt valgfag
Kommunene må pålegges å bosette asylsøkere og flyktninger. Dessuten bør hele mottakssystemet drives av frivillige eller kommunene. Karin Andersen står bak to SV-forslag i Stortinget som hun mener vil gi både bedre og billigere asyl- og flyktningpolitikk.
Et av forslagene går på å skape en ny bosettingsordning etter dansk modell. Målet er at asylsøkere bosettes mye raskere i kommunene og at antall asylmottak dermed kan reduseres. For å få til dette, må det åpnes for at kommunene kan pålegges å ta i mot og bosette asylsøkere. I forslaget heter det blant annet:
«Dersom kommunene ikke blir enige seg imellom, eller flyktningene ikke blir bosatt innen fastsatte tidsmål, foreslår departementet at fylkesmannen gis rett til å tilvise flyktninger til kommunene.»
Dette forslaget var også oppe i 2011, under den rødgrønne regjeringen. Den gang ble det lagt bort, blant annet etter sterke protester fra kommune-Norge og fra regjeringspartner Senterpartiet.
Nå mener Karin Andersen tiden er overmoden til å ta det opp igjen.
– Den såkalte frivillighetslinja til kommunene er i realiteten en vetorett. Men vi kan ikke ha det slik at kommunene har flyktningpolitikk som valgfag. Bosetting av flykninger og asylsøkere bør bli en helt ordinær del av kommunens oppgaver, mener hun, og sammenligner med barnevernstjenesten.
– Staten kan ikke overlate asylpolitikken til kommunene. Se på barnevernet. Det er ingen som synes det er særlig hyggelig at det er behov for kommunale barnevernstjenester, men barnevern er ikke noe kommunene kan velge bort av den grunn.
SV og Karin Andersen ønsker seg en mottaks- og bosettingspolitikk av dansk modell. I Danmark er det Røde Kors eller kommunene selv som driver asylmottakene. Men bosettingen skjer mye raskere enn i Norge.
– Folk sitter alt for lenge i mottak. Mange blir rett og slett sjuke av det, sier Karin Andersen, og bruker Frps barne- og familieminister Solveig Horne som «sannhetsvitne»:
«Jo raskere en flyktning får bosette seg i en kommune, desto raskere kan vedkommende delta og bidra med sine ressurser i arbeidsliv og samfunn», skriver Solveig Horne og hennes departement i statsbudsjettet.
– Det er jeg helt enig i! sier Andersen.
Hun mener også økt bruk av selvbosetting må til. Og at introduksjonskurs og språkopplæring blir bedre når du får det i en kommune der du skal bo, enn på et asylmottak.
Nei til profitt på velferd
Et annet forslag fra SV og Karin Andersen som ligger på vent for behandling i Stortinget dreier seg om å stramme inn på muligheten til å ta utbytte fra velferdstjenester for private aktører. Forslaget ber regjeringen sørge for å utrede hvordan man kan fjerne muligheten for profitt fra private velferdsleverandører:
«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal utrede omfanget av profitt fra offentlig finansierte velferdstjenester, og foreslå tiltak som kan sørge for at offentlige midler som bevilges til velferdstjenester, i sin helhet går til dette formålet».
Karin Andersen legger ikke skjul på at hun særlig hadde eierne av asylmottak i tankene når hun formulerte forslaget.
– Jeg har ikke noe i mot at private driver virksomhet og tjener penger. Men rene velferdstjenester skal det offentlige ha kontroll over. Å drive asylmottak er en velferdstjeneste. Det er staten som betaler alt. Da bør ikke private kunne ta ut millioner i overskudd, mener Andersen.
Hun understreker at disse forslagene er tenkt som mer langsiktige løsninger, og innser at det ikke er mulig å endre mottakssystemet over natten i den akutte flyktningsituasjonen vi opplever nå.
Men på sikt mener Karin Andersen og SV at man trenger en grunnstamme med faste asylmottak drevet av frivillige eller kommunene. Så må man ha beredskap for store økninger i antall flyktninger som kommer.
– Vårt forslag vil gjøre asylbehandlingen raskere, mer effektiv og mye billigere.
Dette er Hero
- Det finnes rundt 35 etablerte virksomheter som driver asylmottak i Norge. 28 av dem er med i Foreningen for driftsoperatører mens sju er med i NHO Service.
- Hero er klart størst. Av 18 990 mottaksplasser i Norge ved utgangen av 2014 hadde Hero ansvaret for 6804 av dem – det tilsvarer 36 prosent av markedet.
- I tillegg til mottak drive Hero også en egen tolkevirksomhet, og selger tolketjenester til kommuner og andre etater over hele landet.
- Hero tolk ble etablert i 2005.
- Hero driver også kurs og opplæring for asylsøkere gjennom datterselskapet Hero kompetanse som ble etablert i 2006.
- I 2014 overtok Adolfsen Group aksjemajoriteten i Hero gjennom selskapet Hospitality Invest. Adolfsen Group eier også Norlandia Care og Aberia Healthcare, Agito Nordic og Personalhuset Staffing Group. Adolfsen Group har 11 500 ansatte og hadde en omsetning på mer enn 7 milliarder i 2014.
- Adolfsen Group har Skandinavia som målgruppe, og Hero har fra 2014 etablert seg i Sverige. I Sverige har Hero vunnet 6 anbud og hadde ved årsskiftet startet opp driften på tre mottak. Hero har som mål å drifte 15 asylmottak i Sverige innen utgangen av 2015. Selskapet ser også for seg annen virksomhet enn mottak i Sverige.
- Ved årsskiftet drev Hero 32 asylmottak rundt om i Norge og hadde 597 ansatte totalt. Selskapet driver også tre barnehager. Rundt 40 prosent av de ansatte i Hero har selv flyktning- eller innvandrerbakgrunn.
- Ved årets slutt regner Hero med å ha ca. 1200 ansatte og drive rundt 60 ulike mottak.
- Hero regner med å nå en omsetning på omkring 700 millioner i år. Det er i så fall opp nesten 200 millioner – 35 prosent – fra 2014.
- Hero åpnet sitt første asylmottak i 1987 og har hovedkontor i Stavanger.
