Lagfølelse lokker menn til helsejobber

I 2007 vedtok bystyret i Trondheim å sette i gang Menn i helse for å rekruttere flere menn inn i omsorgstjenesten. Målgruppen var menn mellom 26 og 55 år som var arbeidssøkende og hadde rett til ytelser fra Nav. Den første store kampanjen fant sted våren 2011, med massiv promotering og markedsføring over hele byen. I juni 2014 hadde totalt 510 menn søkt om plass i trøndelagsfylkene. Av dem begynte rundt 90 på utdanning. Blant de nye helsearbeiderne finne man personer som tidligere arbeidet som anleggsarbeidere, selgere, gartnere, mekanikere og andre yrker.

Nå skal prosjektet startes opp i mange av landets kommuner, og det vil være verdifullt for etterfølgerne å vite hvorfor nettopp Menn i helse har lyktes så bra.

– Suksessen ligger i gruppedynamikken som oppstår blant helserekruttene. Men også prosjektlederens kreative evner er helt avgjørende, sier Siv-Mari Forsmark og Siri Ramberg Stav, som nylig levert en masteroppgave ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) til forskning.no.

– Studien peker på hvor viktig det er å finne den rette personen til å lede prosjektet. Dette kan ikke bare kopieres, sier førsteamanuensis Knut Arne Hovdal ved HiNT, som har vært veilder for masterstudentene.

Hovdal mener at årsaken til at Trondheim kommune har lyktes såpass bra med sitt rekrutteringsprosjekt, er nettopp det faktum at prosjektlederen har våget å tenke nye tanker, samtidig som han strategisk har bygd et nettverk der deltakerne har blitt smittet av den samme entusiasmen.

Han mener dette handler om lagbygging. Derfor er det veldig viktig at man jobber målrettet for å finne prosjektledere som evner å jobbe strategisk samtidig som de er uredde.

Gruppedynamikk

Ifølge Forsmark og Stav var gruppedynamikken en positiv drivkraft, hvor en tydelig fellesskapsfølelse var avgjørende. Helserekruttene har hatt sterk tro på prosjektet, og løftet hverandre fram for å nå målene og komme seg gjennom praksis, skole og læretid.

En kreativ prosjektleder og arbeidsgivere som legger til rette for prosjektlederen har også vært en viktig faktor.

– Prosjektleder har gått egne og utradisjonelle veier for å nå målene. Videre ser vi at arbeidsgivers tilrettelegging for prosjektleder har vært viktig. Trondheim kommune har vært en modig organisasjon som har våget å gi prosjektleder stor grad av frihet, sier Forsmark.

Det tredje området de peker på som avgjørende er prosjektlederens strategiske og kommunikative evner. Det er blitt formidlet gjennom media og formelle kanaler slik at begrepet Menn i helse er blitt godt kjent, spesielt i Trondheim. Men etter hvert også i hele landet.  Våren 2011 var det omtrent umulig for folk i Trondheim å unngå å legge merke til Menn i helse. Busskur ble utsmykket med postere i helveggformat, drosjene kjørte rundt med «Menn søkes»-plakater, og ansatte i Trondheim kommune gikk rundt med blå T-skjorter som reklamerte for Menn i helse.