Lærerne ønsker mer kompetanse

Anne-Kari Bratten undrer seg over motstanden blant lærerne mot vedtaket om at nye kompetansekrav for å være kvalifisert til undervisning i de såkalte kjernefagene, skal gis tilbakevirkende kraft.

Vi skjønner at det kan være vanskelig for utenforstående å forstå at Utdanningsforbundet som støtter de skjerpede kompetansekravene, protesterer mot at de også skal gjelde for lærere tilsatt før 1.1.2014. Spesielt vanskelig å forstå blir det kanskje når Utdanningsforbundet har vært en svært aktiv pådriver for ulike videreutdanningsstrategier for lærere siden innføringen av Kunnskapsløftet fra 2004.

Regjeringen påstår at de har gitt kommunene en frist på 10 år til å gjennomføre nødvendig kompetanseheving blant lærerne. Denne påstanden har imidlertid ikke rot i selve lovbestemmelsen som i realiteten pålegger kommunene å håndheve bestemmelsen med en gang. Dessuten er konsekvenser av lovendringen knapt utredet verken når det gjelder omfanget, kostnader eller om det finnes kapasitet i UH-sektoren.

Regjeringens intensjon sies å ha vært å legge et større press på kommunenes gjennomføring av kompetanseheving. Resultatet er imidlertid at lærerne er påført en plikt til etterutdanning uten en tilsvarende rett. Dette skaper stor usikkerhet blant de lærerne dette gjelder, også fordi deres arbeidsgivere forholder seg svært forskjellig til de nye bestemmelsene. Spesielt stor usikkerhet er skapt for lærere som søker seg nye stillinger.

Utdanningsforbundet ser fram til at det blir gjort en ny beslutning i saken som faktisk er i tråd med den intensjonen som Regjeringen har beskrevet. Da må Regjeringen overbevise oss om at det er økonomi og kapasitet i systemet til å gjennomføre nødvendig etterutdanning for alle som trenger det. Og lærernes forpliktelser om å gjennomføre etterutdanningen må være balansert med en tilsvarende rettighet. Inntil det er på plass, må unntaksbestemmelsen videreføres. 

Ragnhild Lied er leder i Utdanningsforbundet.