Laber kamp om finske velgere

Søndag går finnene til valg på ny Riksdag. Men i lengre tid har det framstått tydelig at partiet Centern etter all sannsynlighet blir det største partiet, og dermed får statsministeren og danner regjering, slik det er tradisjon for. Partiet ligger på rundt 23 prosent på meningsmålingene.

Samtidig er det fullstendig åpent hvordan de tre andre store partiene i finsk politikk vil plassere seg – det konservative Samlingspartiet, Socialdemokraterna og det populistiske Sannfinländerna. Noen få dager før valget vaker de alle rundt 16-17 prosents oppslutning.

Hvilke partier som ender opp i regjeringssamarbeid, blir først klart etter forhandlinger som følger etter valget. Fire småpartier er også mulige koalisjonspartnere. Dermed er svært mye uvisst i det politiske landskapet.

Vil ikke provosere

Journalist og politisk kommentator Torbjørn Kevin forklarer den tilsynelatende underlige blandingen av høy spenning og fravær av dramatikk eller kniving om velgernes gunst:

– Finsk politikk er først og fremst pragmatisk. Siden Centern ligger så godt an til å vinne, vil ikke de andre partiene framstå som uvennlige overfor en fremtidig koalisjonspartner, sier han.

For fire år siden gjorde nykomlingene i Sannfinländarna et brakvalg, i stor grad basert på innvandringsmotstand. Men dette temaet er kraftig tonet ned i årets valgkamp.

Sannfinländerna har aldri tidligere sittet i regjering, men den politiske avstanden er ikke så stor at partiet ikke skulle kunne samarbeide med de fleste andre politiske partiene, mener Kevin. Han påpeker at partiet har svært mye til felles med Socialdemokraterna for eksempel i den økonomiske politikken.

Hvordan man skal få fart på den finske økonomien har vært det største temaet i valgkampen, samt spørsmål om kutt i velferdsgoder. Få andre politiske spørsmål har fått opp temperaturen. Miljø og klima er knapt nevnt. Selv ikke utspillet om en mulig tilnærming til NATO fikk fart på debatten.

Mange sitter på gjerdet

Årets valgkamp beskrives som den roligste på mange tiår. Samtidig svarer hele 40 prosent av velgerne at de ikke har bestemt seg.

– Det er jo et enormt potensial. Spørsmålet er om de ender som sofavelgere eller går til et parti, sier Kevin.

Han mener mediene og journalistene har noe av skylden for den kjedelige valgkampen. TV-debattene har i alle år vært lagt opp over samme lest: Kanalene plukker ut ti temaer, som alle de åtte partilederne skal kommentere.

– Det sier seg selv at det ikke blir mye tid på hver. Journalistene burde være mye modigere og sagt at vi velger oss ut et par temaer og konsentrerer oss om dem, sier han.