Kvier seg for å ansette funksjonshemmede

Mange arbeidsgivere frykter at ansatte med nedsatt funksjonsevne vil være en belastning. Det går fram av en spørreundersøkelse Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) har gjennomført. 1 785 arbeidsgivere har svart på undersøkelsen, som presenteres i en fersk rapport om arbeidsgiveres inkluderingsevne, skrevet av Afi-forskerne Eivind Falkum og Anne Grethe Solberg.

Spørreundersøkelsen avdekker blant annet at:

• Halvparten av arbeidsgiverne tror personer med nedsatt funksjonsevne vil trenge mer hjelp fra kolleger enn andre.


• Én av fire mener ansettelse av funksjonshemmede vil føre til økt sykefravær. Omtrent like mange mener at produktiviteten vil reduseres.


• 15 prosent mener at å ansette funksjonshemmede vil svekke lønnsomheten mer enn virksomheten kan tåle.

Skepsisen er større i privat sektor enn i det offentlige. Eksempelvis mener én av fire private bedrifter at de ikke har råd til å ansette funksjonshemmede, mens det gjelder én av ti offentlige virksomheter.

Ikke overraskende

– Skepsisen som kommer fram i Afi-undersøkelsen, er ikke overraskende. Men det er en unødvendig skepsis, basert på et tradisjonelt bilde av funksjonshemmede som syke personer med spesielle behov, sier daglig leder Vibeke Marøy Melstrøm i Uloba.

Uloba arbeider for å gi funksjonshemmede økt frihet og selvstendighet gjennom tilgang til borgerstyrt personlig assistanse (BPA) og har selv mange funksjonshemmede blant de ansatte i administrasjonen.

– Det er langt på vei en myte at funksjonshemmede har høyt sykefravær og lav produktivitet. Jeg sitter selv i rullestol, men har så å si ikke hatt sykefravær gjennom 25 år, sier Uloba-lederen. Hun påpeker at mange blander sammen nedsatt funksjonsevne og nedsatt arbeidsevne.

– Nedsatt funksjonsevne betyr ikke nødvendigvis at du har nedsatt arbeidsevne. En funksjonshemmet kan ha like stor arbeidsevne som andre, sier Vibeke Marøy Melstrøm.

Les hele artikkelen i magasinet Velferd 4-2015. Klikk her for elektronisk utgave.