Kultur- og mediesektor i endring krever ny kunnskap

– For å forstå de store endringene kultur- og mediesektoren er inne i nå, må man se den teknologiske og økonomiske utviklingen i sammenheng. Digitaliseringen fører til dramatiske endringer og en helt ny dynamikk i offentligheten. Det tradisjonelle økonomiske grunnlaget for journalistiske medier og bokbransjen svekkes. Samtidig utfordres prinsippet om kunstnere og forfatteres opphavsrett, sier professor Jostein Gripsrud som leder KULMEDIAs programstyre. 

Programmet disponerer 78 millioner kroner over fem år, og 45 millioner lyses ut med søknadsfrist 11. februar 2015. Kunnskapen skal være et relevant grunnlag for politikkutvikling, forvaltning og andre aktører i kultur- og mediesektoren. Programmet skal bidra med kunnskap om:

• de endrede teknologiske og økonomiske vilkårene for produksjon, distribusjon og bruk av medieinnhold, kunst og kulturuttrykk av alle slag
• de endrede teknologiske og økonomiske vilkårene for etablering, forvaltning, tilgjengeliggjøring og formidling av samlinger i institusjoner som museer, arkiv og bibliotek – landets kulturelle hukommelse
• hvordan kultur- og mediepolitikken selv påvirker områdenes vilkår og samfunnsrolle

– Endringene kan få store samfunnsmessige konsekvenser. Mediene og kulturlivet er selve livsnerven i den offentlige samtale og gir rammene for det vi kan kalle vårt kulturelle medborgerskap. Når betingelsene deres forandrer seg, kan det få betydning for demokratiets utvikling. Derfor har vi et stort behov for ny kunnskap om hvordan endringene utspiller seg og hvilke konsekvenser de kan få. Og vi vil prioritere forskning på områder der endringene er mest dramatiske – der det så å si brenner, sier Gripsrud.

Mer politisk debatt

Han peker på at debatten om kultur- og mediepolitikk er intensivert de siste årene. Fra å være et område preget av stor enighet, er det blitt større politiske skillelinjer. Debattene om pressestøtte og privat finansiering av kulturlivet illustrerer uenighetene. Dermed blir studier av hvordan politikken påvirker kultur- og mediesektoren mer aktuelle.

– Et viktig mål for programmet er å gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å utforme kultur- og mediepolitikken framover. Det er jo ikke forskningens oppgave å utvikle politikken, men gi noen redskaper for politikkutforming, slik man har på andre felt, sier han.

Eksempler på prosjekter mener han kan være å studere hvordan digitaliseringen endrer produksjonsvilkårene for forfattere og forlag, eller der økonomer leverer grunnlag for ideer om hvordan man kan tjene penger på kvalitetsjournalistikk i en tid der annonseinntektene forsvinner til Google og Facebook.

Gammelt felt i ny innpakning

I de senere årene har Kulturdepartementet bestilt flere utredninger som har sett på forskningsbehovet til departementets ansvarsområder. De siste har vært En kunnskapsbasert kulturpolitikk (Grundutvalget 2012) og Kulturutredningen 2014 (Engerutvalget, NOU 2013:4). I 2003 leverte Forskningsrådet på oppdrag fra Kulturdepartementet rapporten Kunnskapsbehov i kultursektoren (”Bjørkåsutredningen”).

Opprettelsen av KULMEDIA kommer i første rekke som en konsekvens av anbefalingene i  Grundutvalgets rapport. Her ble det også foreslått at det burde forskes mer på kreative næringer, som en forlengelse og utvidelse av mandatet til daværende Arts and Business (tidligere Forum for Kultur og næringsliv), som ble avviklet på forsommeren i fjor.

I høst gav Kulturdepartementet oppdraget med å etablere og drive Nasjonalt kunnskapssenter for kulturnæringen til et miljø forankret i blant annet Høyskolen i Lillehammer og Østlandsforskning. De er ikke pengeutdelende, en oppgave som ligger hos Kulturrådet og Innovasjon Norge. Utlysningen gjelder for perioden 2014–2018 og har en økonomisk ramme på 5 millioner per år.

Blant søkerne til å bli det nye kunnskapssenteret var også BI med professor Anne-Britt Gran ved Institutt for kommunikasjon og kultur i spissen. I kjølvannet av dette ble det nylig klart at BI oppretter Centre for Creative Industries, ledet av Gran. Her blir forskning på digitalisering av produksjon, distribusjon, kommunikasjon og forbruk ett av tre forskningsområder. I tillegg til disse er det særlig Agderforskning som har markert seg innenfor forskning på kulturnæringer/opplevelsesøkonomi og turisme.

Det er bred enighet i forskningsmiljøene om at digitalisering nå er den viktigste endringsfaktoren i kultur og kunstfeltet i dag. I disse endringene er Norge og Norden digitale foregangsland; vi adopterer den nye teknologien først.

Fra før eksisterer det noen norske forskningsmiljøer som har spesialisert seg på kulturforskning, hvor særlig Telemarkforskning tilknyttet Høyskolen i Telemark, har fremhevet seg. Siden vikarierende kulturrådsdirektør Lidvin Osland i 1994 tok initiativ til å opprette en FoU-enhet i Norsk kulturråd, har rådet hatt en bestillerfunksjon og til en viss grad også en koordinerende rolle vis a vis feltet, ved siden av Forskningsrådet. Nestoren innenfor kulturforskningsfaget i Norge, professor Per Mangset ved Telemarkforskning, har skrevet at dette ble en suksess, men mer mot enn med departementets vilje og bistand. Flere aktører har i en årrekke tatt til orde for at departementet burde ha samlet ressursene noe mer.

Programstyre KULTMEDIA  

Professor Jostein Gripsrud (leder), Universitetet i Bergen, Institutt for informasjons og medievitenskap

Førsteamanuensis Jostein Rosfjord Askim, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap

Lektor Trine Bille, Copenhagen Business School

Professor Tine Damsholt, Københavns Universitet, Saxo-Instituttet

Fagsjef Geir Engen, Mediebedriftenes Landsforening

Forskningsleder Ellen Aslaksen, Norsk kulturråd

Seniorrådgiver Elisabeth Stavem, Kulturdepartementet