Vesten mot røkla: Har vi en sivilisasjonskrig?

I 1996 kom Harvard-professoren Samuel Huntington med boken «The Clash of Civilizations and the Remaking of World Order». Huntington – som døde i 2008, 83 år gammel – skapte voldsom debatt i akademikerkretser for sine teorier om at ulike sivilisasjoner i verden konkurrerte mot hverandre.

Hovedtesen i Huntingtons bok, er at det er de gamle konflikter mellom sivilisasjonene som igjen vil prege verden etter den kalde krigens slutt. Konflikter som springer ut av etnisitet, religion og verdensanskuelse.

Å være eller ikke være Charlie

Terroraksjonen i Paris har igjen satt forholdet mellom Vesten og radikal islam øverst på den internasjonale dagsorden.

«Je suis Charlie». I dagene rett etter terrorangrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo ble begrepet brukt for å vise sin støtte til ofrene, til de overlevende i Charlie Hebdon og til ytringsfriheten som en ukrenkelig verdi. Og både norske og internasjonale politikere, med svært varierende track record når det gjelder demokrati og ytringsfrihet, sloss om å stå frem «som mest mulig Charlie». …

Dessuten brukes den tragiske hendelsen i Paris til å score usedvanlig billige partipolitiske poeng her hjemme. Frps aldri hvilende innvandringspolitiske talsmann, Mazyar Keshvari, klarte å påstå i Politisk kvarter på NRK radio nylig at terrorfaren vil bli større med rødgrønn regjering.

Keshvari hevdet at det vil bli flere radikale islamister i Norge dersom Ap-leder Jonas Gahr Støre kommer til makten.

– I den situasjonen vi er i nå, i Norge og i Europa, vil det få katastrofale følger om ledere som Støre kommer til makta. Da vil volden fra ekstreme islamister eskalere, og det vil bli en langt verre og farligere situasjon, sa Keshvari.

Vel, flertallet av de titusener som tar til gatene i protest mot karikaturtegninger av profeten Mohammed i den muslimske verden, bryr seg filla om hva Støre sier eller ikke sier til norske aviser.

Siviliasjonene har allerede krasjet?

At frontene blir steilere selv med blå-blå regjering kan uttalelsene som presidenten i Nato-landet Tyrkia nylig kom med tyde på. Den tyrkiske presidenten bruker Samuel Huntington for å forklare situasjonen mellom Vesten og den islamske verden akkurat nå.

På en konferanse i Ankara sist helg advarte Tyrkias president  Tayyip Erdogan om at vi nærmer oss et «clash of civilisations» i etterkant av terrorangrepet i Paris nylig. Erdogan anklaget Vesten som hyklerisk, og påpekte at Charlie Hedbo i lang tid hadde vært kjent for sine provokative publikasjoner og at Vesten nå bruker situasjonen til å nøre opp under islamofobi.

– Til tross for alle våre forsøk på å unngå det, så er spådommene om «clash of civilisations» i ferd med å oppfylles, sa Erdogan, som mener muslimer nå opplever økt rasisme fra vestlige land.

– Alle vestige land, særlig de europeiske står foran en avgjørende test på sin evne til å respektere menneskerettigheter og mangfold. Den senere tids begivenheter viser at rasismen har økt faretruende i de fleste vestlige land. Vi ser med bekymring på de siste dagers bølge av hat mot vår profet Mohammed, skjult bak angrepet i Paris, sa Erdogan.

Hadde Huntington rett?

Samuel Huntings kritikere mente da boken kom at globaliseringen ville redusere konfliktnivået i verden, og at økt handel og samkvem ville føre til mindre spenninger og fredelig internasjonal sameksistens. Huntington påpekte på sin side at økende globalisering også fører til økende spenninger og konflikt mellom Vesten og «de andre». Men han mente mye ville løse seg over tid. I et intervju med ukemagasinet Mandag Morgen i 2006, sa Huntington at han ikke føler at Vesten er truet – verken av islam, av Kina eller av indre oppløsning som følge av omfattende immigrasjon fra andre kulturer. Han framholdt at de fleste immigranter i større eller mindre grad ønsker å bli en del av det samfunnet de flytter til, men han så likevel store utfordringer når det gjelder integrering av nye folkegrupper i eksisterende samfunn:

«Integrering vil ta tid. I noen tilfeller vil det ta lang tid. Men det er umulig å tenke seg en utvikling uten at det blir en form for integrering.»

Huntington kan leses på mange måter. Han tar også til orde for en større realisme fra USAs side på den internasjonale arena –og for en sterkere enhet mellom landene i den vestlige verdensdel stilt overfor det han mener er de to langsiktige «truslene» mot den vestlige sivilisasjon: Kina og den islamske verden.

Så hadde Huntington rett? Ser vi tegn til «krasj mellom sivilisasjoner»?

• Vesten vs islam: Radikale islamister drepte 15 mennesker i Paris for en knapp måned siden, og terrorberedskapen er skjerpet i hele Vest-Europa. Samtidig tar titusenvis av av muslimer til gatene i sine hjemland for å protestere mot karikaturtegninger av profeten Muhammed og det de mener er en krenkelse av deres religion.
• Vesten vs Russland: I Ukraina har konflikten i øst i landet eskalert det siste året, og en fredelig løsning ser ut til å være langt unna. Vladimir Putin styrker sin stilling på hjemmebane med sterk nasjonalistisk retorikk, mens Vesten prøver å få ham i kne med økonomiske sanksjoner. Mange snakker om en ny kald krig mellom Russland og Vesten.  
• Vesten vs Kina: Kina har i årevis hatt en eventyrlig økonomisk vekst og blitt en økonomisk supermakt – noe de ikke klarte å bli kun ved hjelp av politikk og militær opprusting. Nå rasler kineserne også med politiske og militære sabler. I Norge har vi siden fredsprisen i 2010 måttet tåle kinesernes vrede, mens regjeringen logrer som en kuet hund for å gjenopprette en viss anseelse i Midtens Rike.

Samuel Huntington

Samuel P. Huntington i 2004.
Foto: World Economic Forum/Peter Lauth.

Samuel P. Huntington (f. 1927) var professor i internasjonal politikk ved Harvard University. De siste 40 årene fram til sin død 24. desember 2008 var han en av verdens mest innflytelsesrike tenkere innen internasjonale forhold, utvikling og politisk teori.
«The Clash of Civilizations and the Remaking of World Order» fra 1996 postulerte at verden består av en rekke sivilisasjoner som konkurrerer med hverandre. Mange mener begivenhetene i årene etter 11. september 2001 har vist holdbarheten i Huntingtons arbeid.

Islam vs kristendom?

Professor George Friedman leder forskniskinstituttet Startfor Global intelligence. Han skriver i en artikkel i instituttets nyhetsbrev «at selv om han ikke forstår meningen, så ser han i det minste noen årsaker som kan  forklare hendelser som terrorangrepet i Paris». Friedman  bruker – som Huntington – også historien for å forklare konflikten mellom islam og kristendom – eller den islamske og vestlige sivilisasjon, om man vil.

«Islam og kristendommen ble besatt av hverandre fra første møte. Som Roma og Egypt har de både handlet med hverandre og gått til krig mot hverandre med jevne mellomrom opp igjennom historien. Dette er en eksplosiv blanding», skriver Friedman.

«Den nåværende krisen har sin opprinnelse i sammenbruddet av europeisk hegemoni over Nord-Afrika etter andre verdenskrig og europeernes behov for billig arbeidskraft», skriver han videre. «Som et resultat av måten Europa endte sine koloniale relasjoner, ble de nødt til å tillate migrasjon av muslimer til Europa, og de porøse grensene i EU gjorde muslimene i stand til å bosette seg der de måtte ønske. Muslimene kom ikke for å delta i en kulturell sameksistens. De kom for å jobbe og tjene penger. Kombinasjonen av europeernes appetitt på billig arbeidskraft og muslimenes appetitt for arbeid har generert store endringer i Europas befolkning».

Situasjonen er forsterket av Europas skjulte hemmelighet, ifølge amerikanske Friedman: Europeerne ser ikke muslimer fra Nord-Afrika eller Tyrkia som europeere, heller ikke de har tenkt å tillate dem å være europeere. Dermed har store innvandrergrupper samlet seg i storbyenes randsoner, med dårlig økonomi, arbeidsløshet og utestengelse fra resten av samfunnet som konsekvens. «Kultur innebærer et ønske om å leve med egne folk, skriver Friedman.

Friedman sammenligner utviklingen i Europa de siste 30-40 årene med USA: «Europa var overfylt. I motsetning til USA, hadde ikke Europa ikke plass for å innlemme millioner av innvandrere – og absolutt ikke på permanent basis.

Friedman legger mye av skylden for dagens spente situasjon på EU. Europa og EU har mislykkes i sine forsøk på intergering, ifølge Friedman. EU har også mislykkes med det som var grunnlaget for hele greia, mener han: AT EU ble opprettet for å unngå nye oppsving av nasjonalisme i Europa etter Den andre verdenskrig.

En konsekvens av dette er spenningen mellom kristendom og islam, mener George Friedman, som avslutter sin artikkel med å hevde at det nå pågår en krig mellom radikal islam og Vesten. Og som i alle kriger, trengs det handling og beslutninger som ikke alle vil like.

«Men den som nekter å innse at dette er en krig, den makter ikke å innse det åpenbare», skriver Friedman.

Vanskelig, men mulig

Samuel Huntington var ingen mørkemann. Han trodde på utvikling, også når det gjelder forholdet til både islam og Kina. Til Mandag Morgen i 2006 understreket han at han er optimist med tanke på hvordan forholdet mellom Vesten og islam vil utvikle seg, og trakk frem forholdet mellom USA og Kina de siste 20 – 30 år for å illustrere hvordan to land med ulike kulturer kan utvikle et gradvis bedre forhold gjennom en rekke kriser. Men han mente samtidig at det ville være hakket vanskeligere å skape et godt forhold til hele den islamske verden:

«Den store forskjellen mellom den islamske verden og Kina, er at Kina er ett land med én ledelse som kan kontaktes for å løse problemer eller avklare misforståelser. Det er vanskelig å føre en helhetlig politikk overfor den muslimske verden som sådan. Det finnes ingen sentral stat man kunne hatt som direkte motpart. Hva de sier i Kairo betyr ikke noe i Teheran.»

Uansett, trusselen fra ekstreme islamister er farligst for muslimene selv.  Daglig utsettes uskyldige mennesker i muslimske land for terror. 1100 mennesker ble drept i terrorangrep bare i Irak i desember – så og si alle var muslimer. I desember i fjor angrep Taliban en skole i Peshawar og drepte 134 skoleelever og 17 lærere. Og så mange som 2000 kan være drept eller bortført fra en enkelt landsby i Nigeria etter Boku Harams angrep forrige uke.

Det pågår helt klart en krig. Men pågår den mellom ulike sivilisasjoner, eller er det rett og slett bare en «krig mot terror»?

NB: I 2006 gjorde ukemagasinet Mandag Morgen et intervju med den da 80 år gamle Huntington, der han ble spurt om både danske Muhammed-karikaturer og sivilisasjonenes maktkamp. Les hele intervjuet her!